Søndagens bibeltekst er egnet til å sjokkere alle oss "ansvarlig" og fornuftige voksne: Summen av alle de vanlige oppgavene og pliktene i livet kan stenge mennesker ute fra Guds rike.
Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!
Vi får ikke vite navn eller bakgrunn for han som sa dette, men det han sier er helt sant, og det er dessverre langt fra selvsagt: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!»
«Salig» er som en gratulasjon, en himmelsk erklæring om evig lykke. Det viser til mer enn en følelse, det er heller en tilstand. Og utsagnet peker frem i tid forbi dommedag: «Salig» er da den som får sitte til bords i Guds eget rike!
Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
Det er lett å forveksle denne lignelsen med den i Matt 22,1-10. Der er det en konge som skal ha bryllup for sønnen sin. Vår lignelse er ulik på flere punkt. Det kan være nødvendig å lese teksten igjen flere ganger for ikke å forveksle.
De mange unnskyldinger
Mange trekk i vår tekst er nokså generelle: «… en mann …stort gjestebud …innbød mange…" Det skjerper fokuset på de mange "gode" unnskyldningene med det tragiske resultatet.
Det er Gud selv som innbyr, og festen er bilde på Guds rike, frelsen.
Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig.
Det var tydeligvis skikk at man i tillegg til forhåndsinnbydelsen også sendte nytt bud når selve dagen var kommet.
Guds rike sammenlignes med et gjestebud, en fest, en glad samling, ikke en begravelse. Det bør vi tenke over, både når vi planlegger møter og når vi innbyr. Nattverdinnbydelsen låner uttrykk herfra: "Kom for nå er det ferdig". Matteus har med ordet "alt" (er ferdig).
Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!
Fortellingen overraske. Ingen av gjestene har planlagt slik at de kan delta i festen. Mannens unnskyldning bekrefter indirekte at han innser at han burde ha vært klar. Ikke alle hadde råd til å kjøpe fast eiendom. Vi får inntrykk av at mannen var rik.
En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!
Hvilken bonde kjøper fem traktorer samme dag? Dette må ha vært en storbonde.
Igjen er det høyst forståelig at en mann vil teste ut en såpass stor investering. Vi kan føle en viss sympati med også denne rikmannen.
Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
Hvis vi tar mannens ord bokstavelig, feirer han selv bryllup samme dag, eller han nyter de aller første hvetebrødsdagene.
Finnes det overhode noen grunn til å droppe ut fra sin egen bryllupsfest? Kan Jesus også i slike situasjoner mene at "ett er nødvendig", Luk 10,42?
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.
Har alle gjestene planlagt så dårlig? Har de glemt innbydelsen de fikk? Husbonden ble "harm". Nå gir han raske ordre om alternative innbydelser.
Andre runde med innbydelser passer godt med Jesu undervisning i versene foran, Luk 14,12-14:
Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds … da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen…
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom.
Vi får inntrykk av at lignelsen passer på et forholdsvis lite sted, en landsby kanskje. Det er forholdsvis fort gjort å gjennomføre husbondens ordre.
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.
Trolig betyr "veiene og ved gjerdene" at tjeneren nå skal utenfor bymuren. Der oppholdt f. eks. spedalske seg.
I denne tredje innbydelsesrunden ("andre ekstrarunde") skjerpes tonen:
Nød folk til å komme inn
Helt fra Augustins dager er dette verset blitt misbrukt til å presse, manipulere og rett ut tvangskristne folk.
Rett nok kan det greske verbet også bety å tvinge, men Jesus har selv gitt oss eksempel på tonen og formen når han sier at han står for døren og banker.
Om noen hører min røst og åpner døren, da … Joh Åp 3,20.
En fest for kun utvalgte?
Også apostelen Paulus lærer oss hvordan Guds rike egentlig vokser, 2 Kor 4,2:
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet
Kanskje kan vi indirekte ane at Gud på forhånd har satt et visst tall for hvor mange det er som skal bli med på hans himmelfest?
Joh Åp 6,9-11 antyder at det også er et visst antall mennesker Gud har fastsatt skal bli martyrer:
Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv
Av visjonen om den store hvite flokk i himmelen får vi også et inntrykk av at himmelen "ikke er full" før der er representanter "av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål," Joh Åp 7,9.
Kanskje er det ikke så galt å lære barna om "en bok i himlen" som "snart er full av navn" fra de ulike nasjonene.
For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.
Dette er alvorlig. Festen Jesus snakker om er Guds rike, syndenes forlatelse, liv og salighet. Ikke alle skal "smake" Guds festmåltid.
Mange andre tekster utfolder hvordan det går dem som ikke blir med i festen:
Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner Matt 22,13
Lignelsens hovedpoeng er at de altfor naturlige og menneskelige unnskyldningene drar med seg de voldsomste konsekvenser: Den som ikke finner tid og rom for Guds rike her i tiden, skal i evighet befinne seg utenfor.
Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra Luk 13,25.
