Den 13. mars 2024 lanserte Bibelselskapet sin revisjon av 2011-oversettelsen. Etter bare en ukes lesning er det dristig å komme med en første omtale av revisjonen, men her er noen tidlige refleksjoner.
Tre nye bibelutgaver i vinter
Det har i vinter kommet tre spennende nye bibelutgaver: Kjell Arild Pollestad utga på Press Forlag sin oversettelse av hele Bibelen. Det er en imponerende énmanns-oversettelse, nesten en «mot-Bibel» i forhold til Bibelselskapet. Pollestad vil et langt stykke på vei oversette ord for ord (konkordant), ikke mening for mening (idiomatisk), altså mer tekstnært, mindre «fritt». Det minner om ideen bak Norsk Bibel fra 1988.
Så har Hermon Forlag fått oversatt til norsk en svært fri gjengivelse av Det nye testmentet som Eugene H. Peterson laget, kalt The Message, (utgitt 1993), på norsk kalt The Message – Det nye testamentet på moderne norsk. Dette er knapt en oversettelse av Bibelen, heller en parafrase eller omskrivning, litt som en barnebibel for voksne.
Men her skal vi fokusere på Bibelselskapets revisjon av Bibel2011. Ut fra flere tusen tilbakemeldinger som de har fått gjennom de 13 årene, og sammen med noen nye trender og språkendringer på norsk, har de laget en helt ny utgave både på bokmål og nynorsk. De har også utgitt en «utvidet» Bibel, der de har tatt med «apokryfene» fra GT, slik den katolske kirke har det. Også Luther tok med disse skriftene i sin oversettelse, men da samlet litt for seg selv og med et tydelig forord, eller «fortale».
Hvor «ordrett» er denne revisjonen?
Ingen bibelutgave kan oversette bare ord for ord, til det er språk for ulike. Vi oversetter ikke «he fell in love» med at noen «ramlet i kjærlighet». Johannes skrev at han vil ta opp flere ting med menigheten når han kommer på besøk, og det skal han gjøre «munn til munn» står det på gresk. Vi må omskrive det til «ansikt til ansikt» på norsk (3 Joh vers 14).
Likevel er det et ideal så langt det er råd å bruke samme ord eller uttrykk på norsk hver gang Bibelen bruker samme ord på hebraisk eller gresk, særlig for bibelstudier. Derfor har Bibelselskapet fått massiv kritikk fordi de helt fra 1978-utgaven har omskrevet det greske ordet for «kjøtt» (sarx) med over 20 ulike uttrykk («den onde natur», «mennesket», «kjøtt og blod» m.m.). Bibel 2024 går nå nokså konsekvent for «kjøtt», og det synes jeg er en forbedring, som i Rom 8 og i Joh 1,14.
Tilsvarende blir det greske ordet for «tjener» eller «slave» (doulos) nå oftere enn i 2011 gjengitt med «slave». Det skjer likevel ikke overalt, Paulus er fortsatt «Jesu Kristi tjener», ikke «slave», kanskje for å unngå å omtale Gud som en slavedriver. Men i Luk 15,29 anklager i 2024-versjonen den sure storebroren sin far for at han har «slavet for deg i alle år» uten skikkelig belønning.
Men andre steder har Bibel2024 gått i motsatt retning. Det vanlige greske ordet for «jøde» (ioudaios) blir nå på minst ti steder i Johannes omskrevet med ulike uttrykk som «jødenes ledere», «mengden» eller «jødene der». Men andre steder beholdes «jøde», som i Joh 4,22, for frelsen kommer fortsatt «fra jødene». Hensikten med omskrivningene er at leseren ikke skal oppfatte dette antisemittisk, for Bibelen har dessverre ofte blitt brukt slik. Men er det rett å omskrive enkle og klare ord fordi man i ettertid har misbrukt tekstene?
«Fortapelse»
Aller mest debatt har det blitt der Bibel2024 har gått bort ord som «fortapt» eller «fortapelse» på mange steder, som i Den lille Bibel: «… for at hver den som tror på ham ikke skal gå tapt» (Joh 3,16). Bibelselskapet ville først skrive «gå til grunne», men ga delvis etter for kritikken. Men de har altså unngått «fortapt» både her og på en rekke andre steder som Matt 7,13; Joh 17,12 og Fil 1,28; 3,19, og det synes jeg er sterkt beklagelig. Også omskrivningen i Joh 17,12 er problematisk: «fortapelsens sønn» (Judas) blir her «han som måtte gå tapt». Også «fortapelsens sønn» - trolig Antikrist – blir i 2 Tess 2,3 nå til «ødeleggelsens sønn». «Fortapelse» er likevel beholdt i 2 Tess 1,9, men der har grunnteksten et annet gresk ord.
Avisdebatten har tydelig vist at det her er sterke krefter som vil ha en «åpnere» gjengivelse; noen vil helst ha bort «fortapelsen», ikke bare som ord, men også som sak, fordi de ikke tror på «en dobbel utgang». Jeg synes det er sterkt beklagelig at Bibel2024 gjør slik.
Tekster om homoseksualitet
Særlig ett av Bibelens sterke ord mot homoskesualitet har blitt omskrevet: Rom 1,26 sier at homoseksualitet er «mot naturen» (2011), men oversettes nå som «det som overskrider naturen», på gresk kata fysin. Tilsvarende er 1 Kor 6,9 endret fra «menn som ligger med menn eller lar seg ligge med» (2011) til «de som lar seg styre av driftene, eller menn som ligger med menn» (2024). Bjørn Helge Sandvei har med stor faglig tyngde kritisert dette; det fremstår nesten som en viss tåkelegging av tekstene, synes jeg.
«Skapt» eller «båret fram»?
Fra GT har jeg så langt funnet overraskende få endringer. Men ett litt påfallende skifte er at det hebraiske verbet qannahnå oversettes med «skape», mens det i 2011 stod «bære fram». Dette er ellers et annet verb enn det som alltid oversettes med «skape» (bara’a på hebraisk), et verb som bare har Gud som subjekt. Eva jubler over å ha født Kain med ordene: «Jeg har skapt en mann ved Herrens hjelp», (1 Mos 4,1).
Mer kontroversielt blir det som står om Visdommen i Ordspråkene 8,22: «Herren skapte meg ved begynnelsen av sin vei» (2024), mot «Herren bar meg fram som sitt første verk» i 2011. Gjennom 2000 år har kristne diskutert om dette kunne være en Messias-profeti, og derfor blir forskjellen på «skape» og «bære fram» viktig, for Jesus er ikke skapt. Det var (kjetteren) Arius som hevdet det, mot kirkemøtets vedtak i Nikea i 325 e. Kr. Prinsipielt skal vi vel uansett ikke oversette Bibelen ut fra dogmeavgjørelser i kirkehistorien, men i dette tilfellet er gjengivelsen med «skape» også språklig sett diskutabel. «Skape» «passer» ellers godt i 1 Mos 14,19. 22 og 5 Mos 32,6.
«Hedning»
Det kan ligge noe nedsettende i det norske uttrykket «hedning». Ordet kommer fra tysk, «de som bor på heia», utenom byene. Derfor unngikk 2011 ordet der det greit kunne gjengis med «folkeslagene» eller «nasjonene». Men der NT skjelner mellom jødekristne og hedningkristne beholdt en «hedning». Bibel2024 unngår helt ordet. Apg 21,25 omskriver nå med «de fra andre folkeslag som er kommet til tro», altså hele åtte ord. Jeg har drøftet saken i en artikkel i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap (Visning av Bør bibeloversettelse og misjonsvitenskap fortsatt bruke uttrykket "hedning"? (mf.no)).
Kjønnsinkluderende språk
Bibelselskapet sier uttrykkelig at de ønsker å bruke et kjønnsinkluderende språk der tekstene tilsier slikt. Derfor heter det nå «brødre og søstre» der en før hadde bare «brødre», fordi det greske ordet adelfos oftest betyr «søsken», uavhengig av kjønn. Slik var det delvis også i 2011-utgaven. Men så sent som i NT05 fra Bibelselskapet i 2005 var de «falske brødrene» i 2 Kor 11,25 fortsatt tydelig hankjønn; det ble i 2011 og 2024 til «falske søsken».
I Tyskland kom det ut en bibeloversettelse som på svært radikal og konsekvent måte ville gjøre Bibelen «rettferdig» og ikke-krenkende både med tanke på kjønn, etnisitet, helse og ellers, Bibel in gerechter Sprache (Gütersloh, 2006). Der var det til slutt nesten bare djevelen som fortsatt ble omtalt i hankjønn, som det het i en boktittel om denne oversettelsen (Der Teufel blieb männlich, V & R, 2007). Bibel2024 er til sammenligning nokså moderat, og en skriver «han» og «hun», ikke «hen».
Håndsskriftgrunnlag
Det er ikke bevart noe originalmanuskript verken fra GT eller NT – og heller ikke fra andre antikke tekster. Det vi har er tallrike avkrifter, skrevet av for hånd gjennom århundrene frem til trykkpressen kom med Gutenberg. Og siden ingen klarer å unngå enhver skrivefeil, må bibeloversettere gjøre grundige vurderinger av hvilke håndksrifter en skal bygge på. Av og til «mangler» det noen ord eller hele vers i de eldste håndskriftene, som til slutten av Markus 16 eller fortellingen om kvinnen i Joh 7,53-8,11.
For GTs del har 2024 gjort noen mindre endringer ut fra ny vurdering av håndskrifter fra Qumran og fra den greske oversettelsen Septuaginta. Den lengre tekstvarianten en har fra Qumran til 1 Sam 10,27 har i 2024 flyttet ned i notene. Goliat er blitt en meter kortere: «fire alen og et fingerspenn» (2024) i stedet for «seks alen og et fingerspenn», altså 225 cm i stedet for 325cm (1 Sam 17,4).
For NTs del er det overraskende mange ord, setninger og hele vers som nå er flyttet ned fra hovedteksten til fotnoter, som i Matt 18,11 og 23,14. Både den lange og den korte Markus-slutten er likevel beholdt oppe i hovedteksten, riktignok i parentes, og med ekstra overskrift «Kort avslutning» og «Lang avslutning» pluss forklaring i fotnote. Samlet sett virker det som en i 2024 har kjørt en noe hardere eller mer kritisk linje i tekstkritiske spørsmål enn i 2011.
Fotnoter og overskrifter
Selv om «alle» ønsker fullt fokus på selve bibelteksten, har nesten alle bibelutgaver noen merknader, noter, henvisninger og overskrifter/summarier. Bibel2024 gjør dette omtrent som i 2011, men de utgir også en «Folkebibel» uten fotnoter.
I hovedsak ser det for meg ikke ut til at det er gjort store endringer i overskrifter og fotnoter. Jeg kunne ha ønsket at en hadde tatt ut kontroversielle noter som til Job 7,12, der en mer enn antyder at Gud ved skapelsen «beseiret» noen «makter» da han skapte verden. Jeg synes en burde unngå hva jeg synes er lettere belærende og tolkende fotnoter, som for eksempel til Forkynneren 8,12.
Kristologi
Bibel2011 hadde på 57 steder «Messias». Det er i 2024 redusert til bare fire steder (Joh 1,40 og i kap 4.) 2024 oversetter noen steder med «Den salvede» (som i Luk 24,46), men vanligvis med «Kristus» (forklart under «Ordforklaringer på side 1457-58 bak i 2024-biblene). Dermed står det at Jesus advarte mot «falske kristuser» (Matt 24,24), og spotterne ved korset sa: «La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset» (Mark 15,32).
En språklig sett liten nyanse har trolig en dypere bakgrunn: NT sier stadig at Jesu er «utgått» fra Faderen, og det er blitt klassisk kristologisk terminologi. Dette er i 2024 skrevet om så han «går ut fra» Faderen (f. eks. Joh 16,28). Mer kontroversiell er oversettelsene i Kol 1,15. Her er ordlyden endret slik at linken til senere dogmedannelse gjennom kirkehistorien blir mindre klar. Morten Beckmann har kalt disse endringene for «Bibelselskapets mest radikale revisjon noensinne» (Vårt Land 16. nov. 2022).
«Skriften» eller «skriftordet»?
En liten forandring er at 2024 som regel skriver «skriftordet» der 2011 hadde «Skriften», og nettopp med stor bokstav, særlig i NT der dette viser til «de hellige skriftene» = GT, som i Joh 13,18; 19,28; Rom 4,3; 10,11 og 11,2. I Gal 3,22 blir dette litt kunstig, for treffer det å si at «skriftene» kan «legge alt under synden»? Også «den kongelige lov i Skriften» blir dårligere i omskrivningen, synes jeg, når det i 2024 står «den kongelige lov ifølge skriftordet», (Jak 2,8). Forskjellen på stor og liten bokstav er for svakt grunnlag til å vurdere et bibelsyn, men en viss forskjell utgjør det vel. Og vi har alle et bibelsyn …
Konklusjon
Jeg skal være varsom med å bruke for store ord om noe så omfattende og sammensatt som en hel bibeloversettelse. Samlet sett synes jeg forskjellen mellom 2011 og 2024 er langt mindre enn forskjellene var mellom 1930-utgaven og den fra 1978. Og forskjellen mellom 1978/85 og 2011 var nesten like stor.
Morten Beckmann karkateriserte endringene slik (riktig nok før hele oversettelsen var offentlig tilgjengelig): «Finsliping av Bibelen er en underdrivelse. Bibelselskapet har aldri vært dristigere enn nå,» (Vårt Land 16. nov. 2022). Jeg vil heller si at endringene ikke er spesielt mange, men tendensen i endringene er «dristige» i en retning jeg ikke er glad for, særlig synlig ved tekster om «fortapelse» og om homoseksualitet.
Selv vil jeg fortsette å bruke dels Norsk Bibel 1988/07 og dels Bibel2011 både for egen bibellesning og i undervisning/forkynnelse, men svært ofte også med Bibel2024 oppslått.
Bibel 2024 finnes gratis tilgjengelig på bibel.no/nettbibelen/les/
Vil du lese mer om den nye bibeloversettelsen?
Les Knut Kåre Kirkholms omtale på Utsyn sine nettsider.
