Overskriften kan tyde på at forfatteren av denne artikkelen er en ekte datingekspert. Det er neppe sant. Likevel tror jeg måten man finner en menighet på faktisk kan sammenlignes litt med dating. Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen. Men før jeg begir meg ut på dypt vann og sjonglerer datingkonsepter og romantiske termer, skal vi først gå til supermarkedet.
Shopping i kirke-supermarkedet
I følge Soon-Chan Rah, en koreansk-amerikansk professor i kirkevekst og misjon, kan du sammenligne måten kristne velger menigheter på med måten de velger produkter på supermarkedet. Litt provoserende påpeker han at mange kristne leter etter de rette «ingrediensene» og snur ryggen til enkelte kirker fordi de ikke lever opp til deres krav til lovsang, forkynnelsesstil og sammensetning av medlemmer. De oppfører seg dermed mer som forbrukere enn engasjerte medlemmer.
Det er litt ekstremt, men kanskje vi burde la oss utfordre av supermarked-sammenligningen. Vurder følgende åpne spørsmål. Kanskje treffer de noe relevant.
Er vårt valg av menighet påvirket av det faktum at den ideelt sett skal passe perfekt til våre individuelle behov?
Er det shoppingkulturen som spiller inn når mange unge kristne zapper mellom flere forskjellige kirker den første lange tiden de bor i en ny by? Eller når mange unge kristne ikke har blitt en fast del av en menighet etter å ha bodd to, tre eller fire år på samme sted?
Unnlater vi å forplikte oss fordi vi først og fremst tenker som forbrukere, eller er det bare fordi vi ikke gidder?
Supermarked-metaforen kan brukes som et utgangspunkt for å stille noen spørsmål om vårt forhold til det kristne fellesskapet, men det er åpenbart mangelfullt hvis man vil beskrive hvordan man velger en menighet på en sunn måte og engasjerer seg i den.
Vi trenger et alternativ. Derfor tar vi en tur inn i det romantiske universet. Å finne den rette menigheten og bo i den på en engasjert måte kan sammenlignes med å date med målet om å finne en ektefelle og deretter bo hos denne.
Dating – en (noe) treffende sammenligning
I dating kan du falle for fristelsen å tenke at du må finne den perfekte livspartner. Realiteten er imidlertid at hvis det er dette du leter etter, vil mange lete lenge og kanskje forgjeves. Slik er det også når man skal finne en menighet. Den perfekte menigheten eksisterer ikke. Det er rett og slett en illusjon, fordi kirken består av mennesker, og mennesker er syndere.
Dersom daten gir resultater og resulterer i et ekteskap, handler det om å bevare og styrke ekteskapet. Det er ikke sikkert at ekteskapet blir avsluttet med en absolutt sjelevenn, men forhåpentligvis med noen du er glad i, har det veldig bra med, og som du er villig til å jobbe med for å gjøre det enda bedre. Et forhold der man både gir og tar imot.
Sammenligningen med menigheten holder fortsatt. For når du velger en menighet, må du tenke på det som en form for ekteskap. Det er her vi velger å legge vårt engasjement og innsats.
Å date og gifte seg med en menighet – helt konkret
Hvordan finner man en menighet man kan date? Et råd kan være å se nærmere på en av de kirkene som ligger i nærheten, som bekjenner seg til å tro på Bibelen og ønsker å forkynne og lære tydelig om Jesus, hans lidelse, død og oppstandelse for vår skyld. Kanskje du vet om noen slike menigheter allerede. For meg vil det også være avgjørende at kirken er luthersk.
Prøv kirken, undersøk hva den står for, og la bevisbyrden ligge på din side hvis dette ikke skal være kirken du forplikter deg til. Og ja, menigheten er ikke perfekt, så kanskje forventningene må senkes.
Vel, datingen var en suksess, kirken er funnet og du vil gifte deg. Men hvordan gifter man seg med en menighet? Sagt mindre metaforisk: Hvordan kobler du deg til den?
For det første handler det om å være tilstede og engasjere seg. Det betyr at man så langt det er mulig kommer hver gang og gjerne også i menighetens ungdomsgruppe eller i cellegruppe. I tillegg er engasjement i form av en større eller mindre oppgave bra og ofte nødvendig, fordi engasjement rett og slett skaper bånd og tilhørighet.
Den andre måten å bli med på handler om det mer «formelle» med å bli medlem og bidra økonomisk – gjerne som fast giver. Har du valgt folkekirke og allerede er medlem, er dette heldigvis gjort. Det er uansett en praktisk måte å vise seg selv og sin kirke at man aktivt velger tilhørighet og engasjement.
Her er jeg ikke det beste forbildet selv, for det tok noen år før jeg tok meg sammen. Blant annet fordi jeg ikke tok meg tid til å finne ut hvilket skjema jeg skulle fylle ut og hvordan. Et godt råd til andre i samme situasjon er å oppsøke den i menigheten som har ansvaret for slike ting og be om hjelp.
Balanse mellom å ta imot og å gi
Nå er det ikke slik at man kun er en god kristen og et ordentlig menighetsmedlem hvis man har full kontroll over disse tingene, for det er selvfølgelig tider i mange menneskers liv når forpliktelsen til menigheten er på et minimum og når du mottar langt mer enn du gir. Det er helt naturlig.
Poenget er imidlertid at man i utgangspunktet ikke er en forbruker i en menighet som først og fremst tenker på hva man selv kan få ut av å være en del av den. Det ville være undergravende, fordi en menighet bare kan holdes i live når medlemmene engasjerer seg i den. Hvis alle tenker som forbrukere som bare vil ta imot uten å gi selv, selv om de har ressurser og styrke til det, hva blir det da av kirken?
Kirken skal ikke bare bli et ressurssted for oss og vår eventuelle familie, hvor vi etablerer et stabilt nettverk, får gode venner og skaper sunne relasjoner for barna. Det må ikke bare være et sosialt stabiliseringsprosjekt og en kilde til åndelig føde.
Det skal selvfølgelig kirken også være, for en kirke er et godt sted å få et nettverk, men vi må ikke redusere det til det. Som kristen er du ikke bare en forbruker, men også en tjener. En tjener som knytter seg til en menighet og er der for å gi noe til fellesskapet.
Åtte gode tips
- Finn en lokal kirke og bestem deg for å dra dit.
- Så langt det er mulig, legg hele ditt engasjement i denne menigheten. Det betyr at det er hit du kommer både på søndager, til ungdomssamlinger og eventuelt er en leder i barnearbeidet.
- Vær medlem av menigheten.
- Støtt menigheten økonomisk på permanent basis.
- Gå til kirken hver søndag med mindre du skal noe annet.
- Tjen menigheten din der det passer best for deg. Husk samtidig på at bare det å være medlem og komme på gudstjenestene fyller en viktig plass i menigheten. Du kan derfor fortsatt være et fullverdig medlem med god samvittighet, selv om dine livsforhold ikke tillater deg å engasjere deg med tjeneste i menigheten.
- Engasjere seg i relasjoner på tvers av alder. For eksempel ved å bli med i en cellegruppe som ikke bare er for din egen aldersgruppe eller ved å sette deg ned med noen med mer grått hår enn deg selv på kirkekaffen.
- Be for menigheten din, for ledelsen og for det åndelige liv.
Artikkelen er et lett redigert utdrag fra kapittelet «Det kristne fellesskapet» i «Kristne i grenselandet» (LogosMedia 2022). Den ble først publisert i tilliv.dk og er oversatt fra dansk.
