Det er ikke mange prester som ikke har fått jobb, eller som har takket nei til jobb, fordi man ikke fikk servere alkoholholdig vin i nattverden. Børre Knudsen derimot, han gjorde det. Da han i sin tid søkte på embetet som sogneprest i Jostedalen fikk han ikke stillingen, da han insisterte på å bruke alkoholholdig vin i nattverden. For mange som har et lavkirkelig ståsted, eller et avholdsstandpunkt, høres dette rart ut. Ja, noen vil si på grensen til tullete.
Men til grunn for Knudsens ståsted ligger en nidkjærhet for sakramentet. Han ville holde seg til de elementer som vår Herre selv brukte, vin og usyret brød. For ham var nattverden noe mye dypere enn et måltid der vi husket på Jesu død og oppstandelse som noe som skjedde én gang. I hans teologi gir nattverden oss del i Jesu legeme og blod, helt konkret. Altså, vi får del i Jesu liv! Nattverden er en helt sentral del av Knudsens kristendomsforståelse – og i hans salmediktning.
«… vår dype skam er blitt vår høye fest!»
Deg Herre Jesus vil vi bekjenne,
som herlig prest og blodig offerlam,
deg Herre Jesus, deg vil vi prise
for det som er vår egen dype skam!
Du gikk til grunne for våre hender,
vi dømte deg, og dette er vår dom.
Men brødet brytes, og vinen skjenkes,
og dine hender gjør vår gjerning om.
I våre hender var kors og nagler
da dine hender løftet vin og brød,
da dine hender forvandlet drapet
til offergave og til soningsdød.
Du tolket korset, du tydet døden,
du gjorde pinen til din kongevei,
for da du viet deg selv til offer,
da måtte våre hender tjene deg.
Og som du gav deg i våre hender
da vi i tross fullbyrdet dine ord,
slik har du gitt deg i våre hender
som vin og brød på dette offerbord.
Deg Herre Jesus vil vi bekjenne
som blodig lam og herlig offerprest!
Vi bryter brødet, vi skjenker vinen,
vår dype skam er blitt vår høye fest!
I denne salmen pekes det på rollen Jesus har som øversteprest. Kristus er både offerlam og offerprest. Han er både den som ofres og den som ofrer. Dette prises han for, at han har tatt på seg det som egentlig var vår «dype skam» og som skulle være vår død. Her aner vi tanken om det salige byttet fra Luther, som vi også finner igjen i Knudsens dåpssalmer.
Videre i den andre strofen pekes det på at det er for vår skyld Kristus dømmes. Her kommer nattverden inn, og peker på den forvandlende kraft Kristi kjærlighetsoffer har i våre liv. Kristi hender gjør det onde om til noe godt, fra død til liv. Offeret blir til frelse og salighet.
Igjen pekes det på menneskets skyld og på hvordan Jesus vender «drapet til offergave og til soningsdød». Det kommer tydelig frem at denne død er en soning for våre synder, jfr. tilsigelsesordene etter nattverden: «Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og sitt dyre blod, som han gav til soning for alle våre synder…»
Smerten og pinen er med – men den forvandles til en «kongevei». Salme 126:5: «De som sår med tårer, skal høste med jubel.» Dette verset ligger på mange måter til grunn for all den botstone vi kan finne hos Knudsen. Pinerop blir forvandlet til jubelrop, smerten gir grunn til glede.
I salmen ser vi at nattverden og Golgataofferet bindes tett sammen. Det er dette offer som gir nattverden sin mening, et offermåltid som gir del i syndenes forlatelse. Det er et offer, en gave til den kristne, både kollektivt og personlig.
I den siste strofen henter Knudsen opp igjen fra den første. Jesu død er snudd om til glede, og menneskets dype skam er nå forvandlet til fest. Nattverden blir slik et festmåltid her og nå, men den er også et måltid som peker frem mot det himmelske festmåltidet i fullendelsen, Lammets bryllupsmåltid. Jesus har gitt oss noe mye mer enn bare et minnemåltid!
Offer og frelse
I Knudsens diktning rundt nattverden møter vi et offerspråk og det mange ville kalle en, såkalt, høykirkelig forståelse av sakramentet. At det skal være alkohol i nattverdsvinen er for ham selvsagt, han gikk til og med glipp av en jobb på grunn av dette, som nevnt. Og han har skrevet en ganske humoristisk salme/sang hvor vindruen selv synger om sitt liv – som et innlegg i debatten om nattverdsvinen. En sang som samtidig tar et kraftig oppgjør med en ukristelig drikkekultur.
Nattverden har sin grunn i Jesu kjærlighetsoffer og det er etter Knudsens forståelse dette kjærlighetsoffer som den troende blir gitt del i gjennom nattverden. Noen taler om en messeoffertanke i diktningen hans, og har kritisert ham for det. Men denne er ikke koplet sammen med en romersk-katolsk forståelse av messeofferet, offeret gjentas ikke. Slik sett må vi nok kunne si at om vi skal snakke om noe messeoffer hos Knudsen, så handler det primært om at den nattverdsøkende får del i Kristi eget offer, gitt én gang for alle på Golgata, til syndenes forlatelse. Kristus er både offerprest og offerlam. Kristus gir seg selv til oss, og for oss!
Du gav deg en kveld
til oss og til pinen.
Du ofret deg selv
i brødet og vinen.
– Du er prest i all evighet!
Den natt du gikk bort,
da lot du oss høre:
Som jeg nu har gjort
så skal dere gjøre.
– Du er prest i all evighet!
Vi kom til ditt bord
som fattige gjester
og hørte det ord
som gjør oss til prester.
– Du er prest i all evighet!
Ditt offer er her.
Vi gjør som du gjorde.
Guds rike er nær
med livet på bordet.
– Du er prest i all evighet!
