I serien “Dette lærte jeg ikke på teologistudiet” ønsker vi å trekke frem nettopp det, hva man ikke lærer som teologistudent. Tanken er selvfølgelig ikke å kritisere studieinstitusjonene, men heller å trekke frem hvor kompleks og variert en teologs liv og arbeidshverdag er. Vi vil gjennom serien se på hva man først lærer idet man trer ut i tjenesten for mennesker og Gud.
Fra 2016 til 2021 studerte jeg teologi og misjon ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Det har utvilsomt vært et privilegium. Jeg fikk bli kjent med flotte medstudenter, og brukte masse tid på å lære teologi.
Det noe bekymringsløst over det å være student. Du har stor råderett over egen tid, presterer du dårlig er det i hovedsak deg selv det går ut over, og materialet du jobber med, bøker, er ganske håndterlig. I møte med bøkene er du nokså fri til å både skryte av og kritisere innholdet uten at bøkene blir såret eller glade for det.
Nå jobber jeg som pastor og bibelskolelærer. Fremdeles bruker jeg teologibøkene, men det er ikke de jeg jobber mest med; det er mennesker. Det byr på nye gleder, men også utfordringer, fordi mennesker er langt mer komplekse enn bøker.
I motsetning til bøkene, som ikke endres av vår samhandling med dem, kan mennesker vi møter påvirkes på godt og vondt. Vårt ønske er forhåpentligvis å påvirke mennesker og omgivelsene våre til det bedre, men siden mennesker er komplekse, er det enklere sagt enn gjort.
Vi er alle født ulike, og den unike livsferden til hvert enkelt menneske gjør oss ytterligere forskjellige. Ulikhetene kan være en styrke, men ofte en utfordring, særlig i kommunikasjon. Ut fra hvordan jeg selv er, kan jeg til en viss grad forutsi hvordan jeg ville reagere på en bestemt beskjed. Dersom jeg i møte med mennesker som føler og tenker på en annen måte enn meg seg, ikke tar høyde for ulikhetene oss imellom kan det føre til betydelige misoppfatninger. Det blir som om vi tror vi snakker samme språk, men i realiteten mener vi ulike ting med ordene som tales mellom hverandre.
Dette er utvilsomt en utfordring på talerstolen. Avslutningen på talen som var ment som et trøstende evangelium, blir heller oppfattet som lov. En bekjent av meg sa han tidligere oppfattet for eksempel Jesu ord «kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære», som lov. Han bet seg merke i befalingen «kom». Det var noe han måtte gjøre.
Også på tomannshånd er mennesker komplekse. Konstruktiv kritikk kan for enkelte mottas som konstruktiv kritikk, som en hjelp til forbedring, mens for andre blir den samme tilbakemeldingen et angrep på deres person som igjen vekker andre vonde opplevelser der de har blitt tråkket på av andre.
Enda mer visdom til god samhandling med andre mennesker kunne vært nyttig å få med seg fra teologistudiet. Ja, det finnes utallige situasjoner der det kunne vært nyttig å ha Jesu innsikt og kjennskap til andre menneskers hjerter og tanker (Luk 5:22) slik at en kunne velge sine ord med ekstra omhu. Da kunne vi alle kanskje unngått noen uheldige øyeblikk.
Men det blir kanskje litt vel mye å vente av en utdanningsinstitusjon. Kommunikasjon er tross alt ikke bare en utfordring for nyutdannede teologer, men for alle mennesker. Sammen må vi alle tilegne oss mer visdom på området gjennom de livssituasjonene Gud førere oss inn i.
