Var det en strategisk feil av USA og Israel å gå til krig mot Iran?
Iran vet i dag at de kan stenge det strategisk viktige Hormuzstredet uten at noen kan hindre dem. De vet også at fiendene deres er sårbare for missilene og dronene deres.
Det er ikke bare i vår egen tid at strategier og handelsveier er viktige spørsmål – vi ser det også i Bibelen.
Hormuz. I dag er det få som ikke kan forklare den strategiske betydningen av Hormuzstredet i Persiabukta. Det har riktignok hatt stor strategisk betydning i tiår, men at det i 2026 skulle komme til å spille en så stor rolle i verdenspolitikken, var det nok få som ante. Ikke engang Iran hadde nok kunnet forestille seg at de skulle klare å tvinge verdens supermakt til forhandlingsbordet på grunn av Hormuzstredet.
USAs strategiske oljereserver har ikke vært så lave siden 1983, og muligheten for at enda høyere bensinpriser skulle ramme de prisfølsomme, bilavhengige amerikanerne foran mellomvalget, var avgjørende. Den 3. november velges nye kongress- og senatsmedlemmer. Det er også en rekke guvernørvalg. Donald Trump hadde få andre alternativer enn å tilby noe som iranerne kunne gå med på.
Slik det ser ut i etterkant, fremstår det som en strategisk feil av USA og Israel å gå til krig mot Iran. USA/Israel er strategisk dårligere posisjonert nå enn før krigen. Iran vet i dag at de kan stenge Hormuzstredet uten at noen kan hindre dem, og de vet også at fiendene deres er sårbare for missilene og dronene deres. Krigen kommer sannsynligvis til å ha tegnet om det geopolitiske kartet for lang tid fremover.
Men det er ikke bare i dagsaktuell nyhetsformidling at strategi og handelsveier er interessant. Bibelen er full av de samme typene strategiske maktkamper som vi ser i dag. Det er lett å lese Bibelen som om den besto av en mengde tilfeldige kriger, eller kriger med bare teologisk betydning.
Kong Salomo var en strategisk mester
Når vi leser om den viseste av mennesker, Salomo, pirrer det fantasien. Hva klarte han å finne ut? Han er en stor kilde til inspirasjon i frimurerkretser, kabbala og andre lyssky okkulte sammenhenger, men vi kan faktisk lese klart ut av Bibelen at han forsto strategi. Salomo levde i en underlig tidsalder. Det fantes nemlig ingen stormakt. Det var helt på slutten av det såkalte bronsealdersammenbruddet, og ingen av de rikene vi normalt tenker på som stormakter, var mektige på denne tiden. Indre motsetninger og invasjoner hadde ført til at stormaktene i Midtøsten måtte fokusere innover.
Israel hadde ikke mulighet til å bli en stormakt, men i vakuumet fantes det mulighet til å dominere innen handel. Merk at det ikke fantes noen Suezkanal på Salomos tid. Handelen mellom Afrika og Europa/Asia gikk via Israel. Handel over havet ankom ulike arabiske havner eller Eilat for så å føres videre over land til det eurasiske kontinentet. Også den gikk via Israel. Salomo bygget videre på sin far Davids gode forbindelser med kongen i Tyros, og kunne gjennom det forlenge sin innflytelse over handelsruter ut over Middelhavet og Rødehavet.
Det fantes to strategisk viktige veier gjennom Israel: Kongeveien og Havveien. Handelsveiene hadde behov for beskyttelse og ga mulighet til å kreve inn avgifter i form av toll (eller kanskje vi skulle kalt det serviceavgifter). Salomo sørget for å befeste de strategiske punktene langs begge veiene. Ikke minst fikk Megiddo en kostbar festning, med den nyeste standarden innen befestningskunst. Også Ramot Gilead går igjen, ikke minst under kong Akabs regjeringstid i Israel (1 Kong 22,29–36).
Megiddo, den strategiske låsen
Neste gang du støter på Megiddo i bibellesningen din, husk at Megiddo ikke var et vanlig sted, men sannsynligvis den mest strategiske festningen i Israel. Bibelen presenterer menneskehetens frelseshistorie; den er på ingen måte en militærhistorie. Men det er unektelig til hjelp for forståelsen også å vite litt om den geopolitiske situasjonen.
Megiddo lå slik at stedet kunne overvåke passasjene mellom Egypt i sør og Syria/Mesopotamia i nord, særlig via den viktige kyst- og karavaneveien Havveien. Den som kontrollerte Megiddo, kunne derfor påvirke både handel, troppeforflytninger og den regionale maktbalansen. Megiddo kontrollerte også den fruktbare Jisreelsletten. Det var Israels Hormuzstred. Kunne Israel kontrollere Megiddo, var det store økonomiske og strategiske gevinster å hente.
Ved Megiddo skulle kong Josjia møte døden da Juda rike tidlig på 500-tallet havnet i klemme mellom de to stormaktene Egypt og Babylon (2 Kong 23,28ff).
Bibelens sentrum vs. periferi
Det kan være fristende å lese Bibelen som en bok som handler om historie, strategi, botanikk, antropologi eller økologi, men det er faktisk ikke det Bibelen handler om. Bibelen handler om hvordan Gud gjennom den falne menneskehetens historie bruker mennesker til å forberede sin egen ankomst som menneske. Vi har sett ham mange ganger i Det gamle testamente, men gjennom virkelig historie har han bare skimtet frem som den jødene rundt Jesu tid iblant kalte den andre Jahve. Hele 59 % av Bibelen er den mangefasetterte historien som leder frem til det største som har hendt – Gud ble menneske for å lide og dø for våre synder.
Teksten er først publisert i Kyrka och Folk. Den er oversatt til norsk ved hjelp av KI.
