Hvordan skal vi som kristne kunne leve i en kultur preget av et verdensbilde, en religion, og av verdier og moral som er fremmed for eller i strid med et kristent livssyn? Det er vel ingen annen bok i Det gamle testamentet som kan gi noe bedre og mer klargjørende svar på dette spørsmålet enn profeten Daniels bok, skrevet av Daniel under eksilet.
Boken tar utgangspunkt i katastrofen som hadde rammet den eneste gjenværende delen av Israels folk: Judas stamme i sør var blitt bortført, og Guds tempel var blitt plyndret. Nå hadde israelittene ikke lenger verken noe tempel eller noe land, og under eksilet var folket blitt spredt for alle vinder. Mange spurte sikkert seg selv om hvor det var blitt av Guds løfter.
Daniels faste beslutning
Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk. Han ba den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren. Dan 1:8
Uten en fast besluttsomhet kan ingen klare presset fra en postkristen kultur. Som Daniel bør også vi henvise til våre rettigheter som minoritet. Hvis de andre minoritetene faktisk har sine rettigheter og friheter, hvorfor skal da ikke vi kristne også ha det?
Og Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen. Dan 1:9
Selv om Gud sto bak og ledet det hele, oppnådde nok ikke Daniel en slik velvilje ved å være sta og vrang, men heller ved å være ydmyk og vise oppriktig respekt.
Den riktige formen for fleksibilitet
Daniel var fleksibel så lenge han ikke behøvde å fornekte sin egen tro. I begynnelsen av boken fortelles det om navneendringen som Daniel aksepterte uten å protestere.
Den øverste hoffmannen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja ble kalt Sjadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja fikk navnet Abed-Nego. Dan 1:7
De flotte, betydningsfulle jødiske navnene (Daniel = Gud er min dommer, Misjael = Hvem er som Gud?) ble skiftet ut med dårlige navn på avguder. Daniel og hans venner gikk med på det, åpenbart fordi de tenkte at et navn ikke gjør en mann mindre verdt. Det kan godt være at denne navneendringen pirket litt i mennenes samvittighet, men Bibelen forbød det ikke, og det var det avgjørende.
Derimot hadde Gud nedlagt et forbud i Bibelen mot å spise visse matvarer. Forbudet var rettet mot datidens jøder. I sitt ord har Gud gjort den nye pakts borgere fri fra dette forbudet. Men dette var altså bakgrunnen for at Daniel ikke var rede til å inngå kompromiss med spisevanene.
Lærdommen her er klar: Hvis Guds ord lar noe stå åpent, kan vi fritt handle innenfor rammene av sunn fornuft. Uten samvittighetskvaler kan vi gjør alt som Bibelen, eller et klart avledet prinsipp herfra, ikke forbyr. Vi behøver ikke være alt for fintfølende med hensyn til våre egne religiøse tradisjoner og skikker.
Hvis derimot Bibelen forbyr et eller annet, skal vi ikke gå på kompromiss, selv om det føles aldri så fornuftig, nødvendig eller naturlig.
Bibelske prinsipper midt i ugudeligheten
Allerede i begynnelsen av Daniels bok blir dette kristne grunnprinsippet gjort klart: Bibelen alene er avgjørende i tros- og livsspørsmål. Men i forbindelse med ikke-bibelske forhold bør man være så fleksibel som overhodet mulig.
Denne fleksibiliteten vises også i dette at «Gud ga disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Daniel forsto seg også på alle slags syner og drømmer.» De skriftene som de forsto bedre enn noen vismann eller trollmann, inneholdt hedensk mytologi og religion. Så disse skriftene skulle altså leses! Imidlertid ikke ukritisk, men slik at de bedre enn andre forsto dem i lys av Guds ords sannhet. Dette kravet forutsatte at de utviklet sine evner til å analysere og til å tenke logisk.
Disse evnene har også vi stor bruk for hvis vi vil overleve som kristne i en kultur og et utdanningssystem som er antikristelig. Som kristne skal vi ikke være redde for å ta høyere utdannelse. Derimot skal vi unngå dumhet og uvitenhet.
Det går like godt an å bevare sin tro på universitetet som noen andre steder, men det krever visdom og naturligvis mot. Det krever mot å gå sine egne veier i etiske spørsmål, for eksempel omkring alkohol og seksualitet. Det krever også mot å tenke – og gi uttrykk for at man tenker – annerledes enn de andre. Daniel og hans venner hadde fått dette motet av Gud.
Teksten er et utdrag fra Leif Nummelas bok Bibelens røde tråd. Boken kan kjøpes her.
Denne teksten ble først publisert i april 2018.
