Å formidle evangeliet til ungdom handler om å bygge bro mellom de gode nyhetene om Jesus og dagens unge. Denne brobyggingen kaller vi gjerne kontekstualisering. Hva er viktig å være klar over når vi tar fatt på dette byggeprosjektet?
«Bryr du deg egentlig om meg?» spør våre unge tilhørere seg når vi forkynner. For å svare ja på dette spørsmålet må vi vite hvem vi snakker til. Som formidlere bør vi derfor kjenne vårt publikum. Å kontekstualisere budskapet betyr hverken at man skal endre på innholdet i det man forkynner eller unngå å utfordre mottakerne. Ved å kjenne ditt publikum har du derimot muligheten til å formidle evangeliet på en overbevisende måte.[1]
I Apostelgjerningene ser vi for eksempel at Paulus varierer hvordan han formidler evangeliet på et språk som tilhørerne kjenner seg igjen i, og med en logikk som gir mening for de som hører på.[2] Paulus refererer for eksempel til andre personer og kilder når han taler til innbyggerne i Athen enn når han forkynner for jøder.[3] Som formidlere er det vår oppgave å finne broer i ungdomskulturen som vi kan bygge budskapet på. Dette krever god kjennskap til både evangeliet og kulturen. Her kommer derfor fem tips om unge i dag og hva det får å si for forkynnelsen.
1 Jesus er svaret, men hva er spørsmålet?
Ungdommer har like stort behov for evangeliet i dag som før, men veien til at de selv innser dette behovet ser annerledes ut for dagens ungdomsgenerasjon. En studie fra Fuller Youth Institute har vist at de tre store spørsmålene som dagens ungdom stiller seg er: 1) Hvem er jeg? 2) Hvor passer jeg inn? 3) Hvilken forskjell kan jeg gjøre?[4]
Som formidlere av evangeliet er det vår oppgave å vise hvordan de gode nyhetene om Jesus er svaret på disse spørsmålene om identitet, tilhørighet og hensikt. På den måten tar vi ungdommene på alvor, og møter dem der de er.
2 De viktige 8 første sekundene
Gjennom internett og sosiale medier bombarderes ungdom med informasjon. Det er ikke uten grunn at de omtales som «internett-i-lomma-generasjonen». Konkurransen for å fange oppmerksomhet deres er derfor skyhøy.
Dette medfører at de første 8 sekundene i en tale er viktige, for det er i løpet av disse sekundene du kan fange eller miste tilhørerne dine.[5] Planlegg derfor starten av talen godt, bruk retoriske virkemidler og aktuelle temaer for å vekke interesse. Når man først har fått oppmerksomheten deres, har man muligheten til å gå i dybden, for dagens ungdomsgenerasjon har også evnen til å være fokusert og engasjert.
3 Ungdommer lever i en post-kristen tid
Når vi formidler evangeliet er det viktig å ha med seg at ungdommer lever i en post-kristen tid. Flere og flere har ingen religiøs tilhørighet, og tendensen er klar: dess yngre man er, dess mer «post-kristen» er man.[6] Vi må derfor bruke mye tid på å forklare, både det kristne verdensbilde og sentrale bibelske begreper.
Istedenfor å si «Jesus har sonet dine synder», må vi starte med å si «dette er en bibel». Sentrale ord som evangeliet, pakt, rettferdiggjørelse og frelst er fremmedgjørende for de fleste ungdommer dersom man ikke gir en definisjon på et språk de forstår.
Vi står altså i mye større grad på bar bakke når vi skal formidle evangeliet til ungdommer i dag enn for noen tiår siden. Vi må derfor ta oss tid til å fortelle Guds frelseshistorie fra begynnelsen av.
4 Talens oppbygning
Oppbygningen av talen påvirker om folk følger med og hva de får med seg av det som blir sagt. Måten man bygger opp talen på har derfor betydning.
En deduktiv oppbygning av talen begynner med en påstand for så å analysere og forsvare den. En induktiv tale begynner derimot med spørsmål eller betraktninger som leder frem til, og bygger opp mot, en konklusjon. En slik induktiv oppbygning tar utgangspunkt i det spesielle og konkrete, og tar tilhørerne med på en reise.
Vi forkynnere er ikke forpliktet på en spesifikk måte å bygge opp talen på – vi er forpliktet på evangeliet. Det er likevel elementer i ungdomskulturen som gjør en induktiv oppbygning av talen fremstår som hensiktsmessig.
5 Tillit
Monologer og talerformatet ikke er utdatert i vår tid (svært mange hører for eksempel regelmessig på podkast).[7] Ettersom distansen mellom evangeliet og dagens unge er større i dag, så er tillit til deg som taler viktig. Å være seg selv, trekke inn eksempler fra eget liv, la budskapet få betydning for deg selv, ha tid til samtale og det å tale regelmessig for samme forsamling bygger en slik tillit.
Til slutt; dagens unge søker ikke bare etter svar, men etter meningsfulle relasjoner.[8] Talerstolen med den store tilhørerskaren er derfor ikke vår eneste arena for å formidle evangeliet.
Skal vi lykkes med å formidle evangeliet til ungdommer, er også de mindre og nære fellesskapene viktige. Det som opptar mange ungdommer er ikke nødvendigvis objektiv sannhet, men tilhørighet, identitet og hensikt. Jeg tror derfor en effektiv måte å nå inn til ungdommer med evangeliet på, også går gjennom vennskap og relasjoner.
[1] Doug Fields, Speaking to Teenagers: How to Think About, Create, & Deliver Effective Messages, 1st edition (Grand Rapids, MI: Zondervan Publishing House, 2007), 20–21.
[2] I Apg 13:13-43 taler Paulus til jøder og gudfryktige proselytter. I Apg 14:6-16 taler han til polyteistister, mens i Apg 17:16-34 taler Paulus til den greske eliten i Athen. I Apg 26 er tilhørerne en multietnisk kulturelite. Eckhard J. Schnabel, Paul the Missionary: Realities, Strategies and Methods, Illustrated edition (Downers Grove, Ill: IVP Academic, 2008), 155–208, 334-353.
[3] Timothy Keller, Preaching: Communicating Faith in an Age of Skepticism (New York, New York: Viking, 2015), 100.
[4] Kara Powell og Brad M. Griffin, 3 Big Questions That Change Every Teenager: Making the Most of Your Conversations and Connections (Grand Rapids, Michigan: Baker Books, 2021).
[5] James Emery White, Meet Generation Z: Understanding and Reaching the New Post-Christian World, Illustrated edition (Grand Rapids, Michigan: Baker Books, 2017), 41–45, 115-116.
[6] White, Meet Generation Z, 24.
[7] Keller, Preaching, 95.
[8] https://www.thegospelcoalition.org/article/things-frustrate-gen-z/
