Vekkelseskristendom er ikke en spesiell type kristendom som oppsto på et bestemt tidspunkt i kirkehistorien. Vekkelseskristendom er kristendommen i Det nye testamente. I det følgende vil jeg nevne 10 sentrale kjennetegn ved evangelisk vekkelseskristendom, slik vi finner den i Det nye testamente og slik vi finner den i kirkehistorien. Andre og flere egenskaper kunne nevnes. Men disse 10 er både sentrale og gjennomgripende. Spørsmålet er hvor vi står i dag i forhold til disse egenskapene.
De fleste av de 10 karakteristikkene handler om innholdet i forkynnelsen. De kan først og fremst tjene til ransakelse for oss som har ansvar for forkynnelse. Er vi bærere av den evangeliske vekkelsesforkynnelsen – er jeg det? For det andre må kjennetegn ved vekkelsesforkynnelsen tjene til ransakelse for alle kristne: Er det denne forkynnelsen vi møter i våre forsamlinger? Er det denne forkynnelsen vi ber om og ønsker å lytte til og bli tiltalt av?
1 Radikal forkynnelse av lov og evangelium
Evangeliske vekkelser har vært preget av en klar og radikal forkynnelse av Guds ord i lov og evangelium. Ordet "radikal" er avledet fra det latinske ordet "radix", som betyr "rot". En radikal forkynnelse av lov og evangelium er ikke preget av et spesielt tonefall eller språk brukt av predikanten. Den kjennetegnes ved at den avdekker og tar vare på rotproblemet i menneskets synd – hjertets syndefordervelse.
Den radikale lovens forkynnelse avslører at syndens fordervelse gjennomsyrer alle deler av vårt sinn og gjør det umulig for oss å gjøre annet enn å synde. Selv våre beste gjerninger er bare skjulte synder. Med Luthers ord: «Enhver god gjerning er synd». Når denne virkeligheten avsløres, blir det klart at vi er hjelpeløst fortapt i oss selv. Vi kan absolutt ikke gjøre noe for vår egen frelse. Skal vi bli frelst, må det skje utelukkende ved at noen andre gjør alt.
Det er nettopp det som er budskapet om den radikale forkynnelsen av evangeliet. Her er det ikke snakk om hva vi må gjøre for vår frelse, eller hvordan vi kan bli annerledes og bedre. Her snakker vi bare om hva Jesus har gjort for oss til full og evig frelse for selv den største synder. I frelse teller vårt eget for ingenting, og Jesus teller for alt. Vi blir frelst av Jesus alene på vår første og siste dag, på vår verste og beste dag, på den siste og store dagen – Ham være evig ære og pris.
Den deprimerende sannheten om vår totale syndighet er grunnlaget for den frigjørende sannheten om Jesu totale frelse.
Forkynner vi slik i dag?
2 Tydelig snakk om Guds vrede
Det er mulig å tro i prinsippet hele Bibelen og likevel skjule de mest kritikkverdige delene av dens budskap. Det er knapt noe mer støtende i Bibelen enn dens budskap om at vi i oss selv er under Guds rettferdige vrede og på vei mot hans evige dom og straff. Men det er realiteten for alle mennesker som ikke tror på Jesus.
Evangeliske vekkelser har alltid vært preget av at denne sannheten har blitt forkynt. Det er en sannhet som er uløselig knyttet til et gudsbilde, hvor Guds rettferdighet, hellighet og strenghet vektlegges. Dette bildet av Gud har ingen sjanse til å gi gjenklang i hjertet til det naturlige mennesket. Men målet med å forkynne om Gud på denne måten er heller ikke at budskapet skal aksepteres av det naturlige menneskets fornuft og følelse. Målet er at det naturlige mennesket skal få sannhet og virkelighet åpenbart. Det må erkjenne og oppleve hvordan det står foran den evige og allmektige, hellige og rettferdige Dommer. Den må se seg selv under Guds vrede.
Slik forkynte Jesus, slik forkynte apostlene, og slik har det blitt forkynt i alle evangeliske vekkelser. Budskapet er blitt forkynt med kjærlighetens og omsorgens stemme for å kalle mennesker til omvendelse og frelse i tide.
Forkynner vi slik i dag?
3 Klar tale om Jesu forsoning
Korset er det sentrale kristne symbolet. Det er slik i tider med vekkelse, og det er slik i tider med frafall. Men det er kun den bibelske og evangeliske vekkelsesforkynnelsen som taler sannheten om korset og forkynner korsets evangelium med Guds kraft til frelse.
Jesu død på korset er en stedfortredende soningsdød. Jesus bærer og soner for hele menneskehetens synd under Guds vrede og dom. Det budskapet kan bare gi trøst og tro til dem som har sett at de selv er under Guds rettferdige vrede og dom, og at de er på vei mot en evighet under denne vreden og dommen. For dem vil det være en trøst, glede og befrielse uten sidestykke at Jesus ble tilregnet, båret og sonet for all vår synd på korset. Han møtte Gud med vår synd. Han ble forlatt og fordømt og tapt for vår synd, i vårt sted, for vår frelse. Han betalte hele prisen slik at vi ved hans død og blod kunne få fred med Gud.
I de evangeliske vekkelsene er det ett tema som tar mer plass enn noe annet i sanger, vitnesbyrd og forkynnelse. Det er snakk om og takk for Jesus som Guds Lam som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Dette evangeliet er forkynnelsens klare, frigjørende og berikende sentrum.
Forkynner vi slik i dag?
4 Fremheve skillet
Evangeliske vekkelser har som regel begynt blant mennesker som tidligere hadde en kristen bekjennelse og var moralsk uangripelige i deres ytre liv. For mange har den gode skriftemålet og det gode liv vært grunnlaget for deres overbevisning om at de er kristne og frelst.
Forkynnelsen om vekkelse har ødelagt denne troen. Den har understreket at skillet ikke bryter sammen mellom den bekjennende menigheten og den åpenlyst vantro verden. Skillet går ned mellom de som bekjenner seg til å være kristne og lever moralsk gode liv. Mange vil kalle Jesus Herre på den store dagen, men bli ekskludert fra himmelen (Matt 7:21ff.). Mennesker som har spist og drukket sammen med Jesus og lyttet til hans lære, vil gå tapt for alltid (Luk 13:26ff.). Fem av de ti brudejomfruene kommer ikke til bryllupsfesten (Matt 25:1ff.) Delingen går ned gjennom den ytre menighet.
Denne forkynnelsen har skapt uro og kontrovers – vekkelse! Den har vugget på og har brutt ned falske grunner for frelse. Det har reist spørsmålet: Hva varer? Hva kan redde meg? Det spørsmålet har ført mennesker til sann omvendelse og frelse ved tro på Jesus.
Forkynner vi slik i dag?
5 Fremheve egenskapene til tro
Evangeliske vekkelser har alltid lagt vekt på troens kjennetegn. Den ytre kristne menighet består generelt sett av mennesker som doktrinært bekjenner det samme. Det er ikke uviktig. Men å følge den riktige læren betyr ikke at du har en sann og frelsende tro på Jesus.
Den frelsende troen kommer til gjennom en åndelig gjenfødelse, og troen er ledsaget av et helt nytt åndelig liv innenfra. "Tro er et guddommelig verk i oss som forvandler oss og føder oss på nytt av Gud. Det dreper den gamle Adam og gjør oss til helt forskjellige mennesker i hjerte, sinn, tanker og alle krefter» (Martin Luther). Det nye livet innenfra er ikke grunnlaget for frelse, men det er en uunngåelig konsekvens og frukt av frelse, og dermed er det også et kjennetegn på de frelste.
De frelste har to naturer i seg. Derfor er det noe i enhver kristen som definitivt ikke er i harmoni med det nye, åndelige liv. Noen ganger kan en kristen oppleve at det nye livet innenfra er helt borte. Men enhver kristen har likevel opplevd det nye livet og kan derfor kjenne seg igjen i det når det snakkes om det.
I de evangeliske vekkelsene har de snakket med søkende alvor og bibelsk klarhet om troens kjennetegn: behovet for Jesus og nåden i ham, viljen til å lytte til og bli ledet av Guds ord, kjærligheten til og gleden i det kristne fellesskapet, verdens fremmedhet, behovet for å leve i et fast forhold til Gud. Det har tjent til åpenbaring og vekkelse for dem som ikke ble født på ny. De har sett på seg selv som åndelig døde og fortapte og trenger frelse.
Forkynner vi slik i dag?
6 Fremheve kallet til omvendelse
Få ord har en så sentral plass i de evangeliske vekkelsene som ordet «omvendelse». Ifølge Bibelen er det en betingelse for å bli frelst at man blir omvendt. Omvendelse innebærer at du gir Gud rettferdighet i hans dom over all synd i livet ditt, at du bekjenner synden som synd, at du ber Gud om tilgivelse for synden og om nåde og hjelp til å bli fri fra den.
I tider med vekkelse er det en forkynnelse som gjør det klart at synden som holdes og forsvares er en fiende som er uforlignelig verre enn døden. For det er ingen nåde og tilgivelse for den beholdte og forsvarte synden. Mennesket som lever med synd holdt og forsvart og vil ikke bøye seg for Guds dom over synd, det mennesket vandrer i mørket. I mørket kan du kalle deg kristen og bli betraktet som det. Men det er et bedrag. Det er bare ett sted hvor vi har fellesskap med Jesus og drar nytte av hans frelse. Det er i lyset, i det åpne og faste forholdet til Gud, hvor han får se alt i livet vårt og dømme alt, og hvor vi bøyer oss for hans dom og gir ham rett. Her og bare her er vi under Jesu blod, som renser oss fra all synd (1 Joh 1,6 ff.)
I de evangeliske vekkelsene har denne sannheten blitt forkynt med stort alvor. Det har skapt uro og frykt for synd. Dette har ført til konfrontasjon med synd både i forhold til Gud, andre mennesker og autoriteter. Og nåden er blitt stor. Det har blitt klart at uansett hva det koster å få synden avskaffet, er det ingenting sammenlignet med vissheten om å være under Jesu rensende blod i lyset.
Forkynner vi slik i dag?
7 Å understreke fremmedgjøringen av troende i verden
Tider med vekkelse er alltid preget av at kristne blir klar over at de er fremmede og utlendinger i verden. Det henger sammen med forkynnelsen av evangeliet. Evangeliet er ikke et budskap om at Gud vil være med oss, ta vare på oss, gi oss et godt og gledelig liv i denne verden og gjennom oss gjøre verden til et bedre sted. Evangeliet er et budskap om forsoning med Gud, syndenes forlatelse og evig liv gjennom Jesus. Det er et budskap som retter de troendes oppmerksomhet, håp og lengsel mot målet i himmelen og på den ny jord. Slik blir de troende fremmede i denne verden. De gleder seg over alt som er bra i denne verden og ønsker å fremme gode relasjoner her. Men de vet at verden går mot sin ende. Derfor ønsker de fremfor alt å hjelpe andre til å tro på Jesus og bli bevart i den frelsende troen selv. De ser ikke på verden som sitt hjem. Tvert imot er de redde for å få hjemmet sitt hit. De er redde for at denne verdens gleder og gaver, muligheter og oppgaver skal vinne deres hjerter på bekostning av Jesu glede, nåde og evig liv.
Derfor tenker troende helt forskjellig om hva som er godt og dårlig i denne verden. Ondskap er alt som trekker hjertet bort fra Jesus, og det kan ofte være det andre synes er godt: velstand, suksess, rikdom og ære. Godt er alt som leder og knytter til Jesus, og det er ofte det andre synes er ondt: motgang, sykdom, tap og nederlag.
De troende er også fremmede i denne verden fordi de har fått et helt annet sinn enn alle andre. De troende kan aldri bli forstått av ikke-kristne. Tvert imot vil deres tro og liv uunngåelig vekke motvilje og motstand. Men nettopp gjennom lidelsene for troens skyld knyttes de troende til Jesus og opplever i fellesskap med ham en forsmak på himmelens glede og fred.
Vekkelsesforkynnelse hjelper troende til å forstå sine liv i lys av evangeliet, slik at de ser på seg selv som fremmede, blir bevart som fremmede og finner sin glede i å være fremmede i denne verden.
Forkynner vi slik i dag?
8 Glede over og trofasthet til hele Bibelen
De evangeliske vekkelsene har generelt vært forbundet med en fornyet glede over og troskap mot hele Bibelen som Guds ord.
Vekkelsens forkynnere har ikke hatt sin autoritet eller innflytelse i seg selv. De har hatt både sin frimodighet og sin autoritet i Guds klare ord i Bibelen. De har gitt stemme til begge sider av Guds ord, både loven og evangeliet, og selve ordet har gjort sitt arbeid i tilhørerne. Den har såret og lagt, drept og gjort levende, fordømt og frikjent, brakt ned i dødsriket og ført opp derfra – ved troen på Jesus alene.
De som har blitt frelst ved forkynnelsen av de evangeliske vekkelsene har erfart at det er velsignet, befriende og åndelig livgivende når Bibelens ord forkynnes i sin helhet. Da blir vi ført som fortapte og tomhendte syndere til Jesus og tar imot alt i ham alene. På denne bakgrunn har vekkelsene resultert i en vilje til å tilegne seg Bibelens ord i sin helhet.
De evangeliske årvåkne har vært fullt klar over protestene som oppstår mot Bibelens ord fra vantro mennesker i verden og fra det naturlige menneske i det kristne. Men de har også erfart at nettopp de ordene i Bibelen som er mest krenkende for menneskelig fornuft og følelse, er nettopp de ordene som er avgjørende for at vi som syndere skal føres til Jesu kors. Derfor har de evangeliske vekkelsene resultert i en dyp glede over hele Guds ord og en vilje til å opprettholde, forsvare og forkynne hele Guds ord.
Kan vi gjenkjenne dette i oss i dag?
9 Bønn
Kirkehistorien har mange eksempler på kristne bevegelser og menigheter som med kyndig utformet strategier og smart tilpassede budskap har fått mange tilhengere. At det er slik burde ikke være overraskende. Både i Det gamle og det nye testamentet er det små flokker som følger Guds vitner, mens det store flertallet følger andre stemmer.
Når vi ser på de evangeliske vekkelsene i kirkehistorien, har deres ledere vært bemerkelsesverdig ubekymret med antall og ytre kirkevekst. I stedet har de vært intenst opptatt av å forkynne sannhetens ord og be Gud om å gjøre sitt frelsende arbeid i hjerter gjennom dette ordet. Med ordene til Martyn Lloyd-Jones: "Jeg er ikke interessert i tall, men i sannheten og den levende Gud."
Hva hjelper mange navn i menighetens medlemsbok hvis navnene ikke står i livets bok? (Åp 21:27). Hva hjelper mange stemmer i menighetens kor hvis den nye sangen om lammet ikke legges inn i hjertene? (Åp 14:3ff.). De evangeliske vekkelser i kirkens historie har hatt et klart syn på at det eneste som har reell og evig betydning er sann gjenfødelse til frelsende tro på Jesus. Det er ikke avhengig av oss, men på Guds Ånd og arbeid alene. Derfor er det beste som kan skje oss i misjonsarbeidet at vi ser hvor hjelpeløse vi selv er. Da blir vi drevet til å be.
Når Jesus ser ut over de fortapte folkemengdene, kaller han sine apostler til – å be (Matt 9:35ff.). Apostlenes tjeneste i Det nye testamente er sammenvevd med bønn og med oppmuntringer til de troende om å be – for spredning av evangeliet og Åndens verk i hjertene. Apostlene var misjonærer på sine knær. Det samme kan sies om de evangeliske vekkelser opp gjennom kirkehistorien. De så til og forventet alt fra Gud alene. Nettopp derfor kunne de være dristige i både medgang og motgang.
Kan vi gjenkjenne dette i oss i dag?
10 Misjon
De evangeliske vekkelsene har igjen og igjen vært utgangspunktet for en fornyet og styrket misjonsinnsats. Det har vært klart for de troende at folk blir født, lever og dør i åndelig mørke, og at de er på vei mot evig fortapelse hvis de ikke hører om Jesu frelse og kommer til tro på ham. Behovet for de fortapte har vært den avgjørende drivkraften i misjonsarbeidet.
Vi møter det samme i Det nye testamente. Paulus sier om seg selv at han har en stor sorg som alltid plager hans hjerte – sorgen over jødene som ennå ikke har tatt imot Jesus og derfor er under Guds forbannelse. Man kan vurdere om Paulus bruker for mange ord i munnen. Kan det virkelig være riktig at han har en stor sorg som alltid plager hjertet hans? Det er tankevekkende at Paulus tre ganger understreker at det er sant: "Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke, og min samvittighet kan vitne i Den Hellige Ånd at jeg har en stor sorg som alltid plager mitt hjerte" (Rom 9.2). Det er ydmykende å prøve sitt eget hjerte i det lyset, men det er også oppklarende i forhold til stemmene som til enhver tid vil bagatellisere alvoret i de vantros og de unåddes nød.
I de evangeliske vekkelsene har sorgen over og nøden til de ufrelste blitt fornyet, og den troende forsamlingen er kalt til å be for, kalle og sende misjonærer. For tre tiår siden ble misjonærkallet formulert på denne måten av en ung kristen i Danmark:
Se, natten er nær;
så rejs dig, stå op, mens det endnu er dag,
du vældige hær
af vidner, som kæmper for Himmerigs sag!
Hvad nøler I for?
For nøden er stor
ud over den hungrende jord.
Som ørkenens sand
er ukendt med vand,
så savner vi livets Ord.
Hvor bli’r I dog af?
Kom, giv os det håb, der blev givet til jer!
Snart afløses dag
af natten, hvor ingen kan arbejde mer’!
Hvad venter I på?
Kan I mon forstå,
at bare fra jer kan vi få
det kendskab til Ham,
der fjerner vor skam,
så tøv ikke med at gå!
I sidder så fromt
og synger om nåde og frelse fra Gud.
Er Ordet mon tomt?
Vi ser jo kun få, der vil bringe det ud.
Er budskabet kun
betydningsløs grund
til hyggeligt samvær en stund?
Nej, bed om den kraft,
det altid har haft,
til frelse for jorden rund!
Nu kommer han snart,
den mægtige hersker skal komme i sky
med lynglimtets fart
og hente jer hjem til sin evige by.
Vil I ta’ afsted
med glæde og fred
til underfuld herlighed,
i skinnende dragt
med kongelig pragt
– og uden at ta’ os med?
(John Erik Ekberg)
Kan vi gjenkjenne denne nøden i oss i dag?
Vekkelseskristendom – i tider uten vekkelse
Hvordan har vi det i dette lyset? Kan vi fortsatt kalles vekkelseskristne?
Det som er avgjørende i denne sammenhengen er ikke om vi opplever vekkelser. Vi kan godt representere ekte vekkelseskristendom, selv om vekkelsene ikke inntreffer. Vekkelse er Guds verk. Han sender vekkelse når og hvor han vil ha det.
Den historiske dynamikken i vekkelseskristendommen har blitt sammenlignet med elveløpet. I visse perioder har den fremstått som en sterk, omfattende og brusende strøm – synlig for alle. I andre perioder har det blitt redusert til en underjordisk akvedukt. Fortsatt i live og frisk, men ubemerket. Nye vekkelser har gang på gang hatt sitt utgangspunkt i små grupper av troende, som vekkelseskristendommen, til tross for omfattende åndelig forfall i kirkelig sammenheng, har levd videre og har beholdt mye av sin opprinnelige klarhet og kraft.
Vi kan ikke skape tro og åndelig liv i oss selv. Men Guds ord både kan og vil. Det er en stor trøst at Guds ord til enhver tid beholder sin fulle klarhet og livgivende kraft, helt uavhengig av de åndelige omstendighetene rundt oss – og i oss. Hvis vi har vært utro i tilegnelsen av dette ordet, så er og forblir Gud trofast. Når vi vender oss til ham og høster hans ord, vil han nådig og trofast gjøre sitt åndelig livgivende arbeid gjennom det. Han vil vekke de døde til live, de sårede og helbrede, dømme alle våre egne og gi oss alle i Jesus alene. Guds rike ord er kilden til nytt åndelig liv selv i tider med frafall. Takk for det!
La oss vende oss til Guds ord. La oss ta det personlig. Jeg som skriver og du som leser. La oss lese det og lytte til den i sin helhet. La oss også be for våre menigheter og for våre forkynnere. La oss be om åndelig fornyelse og vekkelse fra Gud. Men la oss fremfor alt ta Guds ord til oss som et ord til oss. Så, uavhengig av den åndelige tilstanden rundt oss og i oss, må vi oppleve oppfyllelsen av Guds rike løfter:
Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! Jes 55:3
Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Joh 7:37-38
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebr 13:8
