Vi klarer ikke å komme oss unna. Det velkjente koronaviruset (COVID-19) har spredd seg rundt jorden og ser ut til å være ustoppelig. De globale markedene skjelver. Dow Jones-indeksen har sunket over 3000 poeng på ei uke.
Mediedekningen pendler mellom å formidle offentlige advarsler og å gjøre dette til en politisk sak. Sykdommen kan påvirke den amerikanske valgkampen; vi kan måtte leve med konsekvensene av COVID-19 i mange år framover, det ser ikke ut til at vi kan unnslippe verken viruset eller konsekvensene det bærer med seg.
For å være tydelig, de fleste av oss kommer ikke til å dø av COVID-19. Det er ikke en ny byllepest. 98% av alle smittede vil sannsynligvis overleve og kun erfare milde influensalignende symptomer. Virkningene av sykdommen allikevel vil sannsynligvis gi gjenklang inn i framtiden.
Tidligere pester
I 1527 skrev Luther et brev til en venn ettersom den fryktede byllepesten var på full fart gjennom Europa nok en gang og hadde rammet folk både i Schlesien, hvor vennen hans bodde, og i Wittenberg, Luthers hjemby. På 1300-tallet hadde svartedøden (byllepesten) drept mellom 75 og 200 millioner mennesker i Eurasia og det påvirket utvilsomt europeisk historie. Lopper overførte den avskyelige bakterien som forårsaket store infiserte byller under huden på dem som ble rammet. Av og til ekspoderte pussfylte byller og andre ganger spredde kulene seg til resten av kroppen. Vanligvis døde ofrene i løpet av to til syv dager.
Når pesten rammet en landsby, reiste de velstående oftest til landsbygden. Spørsmålet som Luther stilte seg var enkelt: Burde en kristen fly unna en grusom pest? Vi klarer forsåvidt ikke å rømme bort fra COVID-19 ved å reise til landsbygda. Hvordan bør en kristen leve når vi ikke kan fly unna sykdom som melder seg?
Lev som at du er døpt
Det å være døpt er ikke en magisk trylleformulær som holder en kristen trygg. Men i dåpen forener Den Hellige Ånd deg med Kristus og hans oppstandelse. Paulus skriver:
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. Rom 6:4
Du "lever som at du er døpt" når du tror at ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus (Rom 8:31-39). Du lever i dåpen når du ler av djevelens forsøk på å skape frykt og fortvilelse i hjertet ditt. Som Luther sier: "Send det i retur til ham!" (Lutheran Works, heretter kalt LW, 43:127). Vær frimodig og trygg, ikke frykt døden, for du er forenet med Kristus.
Imidlertid henger døden som en trussel over oss alle: Syndens lønn er døden (Rom 6:23). Eller med Luthers ord: "Ettersom døden er Guds straff, som han sender oss for våre synder, må vi overgi oss til Gud og, med en sann og utholdende tro, vente tålmodig på straffen vår" (LW 43:119).
Kristi død betalte prisen for syndene dine sånn at du, på tross av at du "tålmodig venter" på din fysiske død, venter du med oppstandelsens håp. Å leve i dåpen betyr at du ikke frykter for den dødelige pesten – eller noen annen sykdom – mer enn du frykter, elsker og setter din tillit til Gud.
Lev i kallet ditt helt inn til døden
Kristne lever i sitt kall for sin neste. Ektemenn tar seg av sine koner, foreldre tar seg av og beskytter sine barn, voksne barn hjelper aldrende foreldre. På samme måte står en pastor standhaftig ved siden av syke menighetslemmer. Han sitter ved dødssengen til dem som er nedkjempet av pesten og han maler Kristus for deres øyne. Han begraver dem.
På samme måte gjør helsepersonell alt de kan for å forbli på post for å ta vare på dem som nå har blitt syke. De som har en bedrift, bør håndtere bedriften på en sånn måte at medarbeidere kan fortsette å forsørge familiene sine.
Kristne har forpliktelser overfor venner og naboer også. Den kristne må tjene sin syke nabo. Av og til innebærer det å bli smittet selv men Luther sier "De som ikke gjør det for sin neste, men forlater ham og lar ham ligge i sin ulykke, blir en morder i Guds øyne" (LW 43:126).
Ikke frist Gud
Mens den kristne må ta seg av sin neste like inn til døden, skal han ikke friste Gud. Det fantes folk i Luthers dager som nektet å stille opp for sin neste, "de sa at det er Guds straffedom og at hvis Gud vil beskytte de syke, kan Han gjøre det uten medisiner eller vår omsorg. Dette er ikke å stole på Gud, men å friste ham" (LW 43:131).
De som ikke er forsiktige, prøver imidlertid ikke bare Gud, de risikerer også helse og krefter for både seg selv og familien. Ta medisinen din. Følg legens instrukser og gjør alt du kan for å redusere smitten fra å spre seg til andre. Luther oppfordret sine lesere til å desinfisere hjemmene sine.
I dag kan vi omskrive det til; følg Folkehelseinstituttets retningslinjer. Så langt du kan, følg de pålegg og restriksjoner som myndighetene pålegger eller oppfordrer til. Du skal selvsagt ikke gi opp håpet du har i Jesus Kristus, men Gud har gitt oss myndigheter som skal ta vare på oss. Vi underordner oss direktivene som de gir, både for å beskytte oss selv men også for å vise omsorg for vår neste.
Til slutt
Gjennom alt, klamre deg til Kristus. Gå i kirken. Bekjenn din synd. Ta imot absolusjonen. Ta imot nattverden, som Luther beskriver som "en ren, fullstendig, trøstende remedie som gir frelse og trøst (Luthers store katekisme, om alterets sakrament, 68).
Hvis du blir syk, ikke frykt en sykdom som bare kan skade kroppen din men frykt Ham som kan ødelegge både kropp og sjel i fordervelsen. Han valgte å dø for deg og å forløse deg fra alt vondt om rammer både kropp og sjel.
Redaksjonen kommenterer: De fleste menigheter og forsamlinger har for tiden avlyst sine samlinger og følger dermed råd fra helsemyndighetene. Siste avsnitt må derfor leses i lys av det.
Artikkelen stod først på trykk her: https://blogs.lcms.org/2020/when-one-cant-flee-the-plague/
