Ni ting en aldri bør si fra talerstolen – Del 1

Ca leselengde:
6 min

Tekst: Yngve Litleskare Leine

Publisert:


Mange mennesker gjør hver uke en enorm innsats med å forkynne Guds ord rundt omkring i Norge. Prester, pastorer, forkynnere, ungdomsledere, og frivillige i alle aldrer stiller seg opp foran andre mennesker i kirker, bedehus og forsamlingslokaler for å forkynne evangeliet. Det er en stor og viktig oppgave.

Det er imidlertid ikke til å unngå at det oppstår enkelte formuleringer og floskler som går igjen hos flere andaktsholdere – og en del av dem er ikke alltid er like heldige. Etter å ha hørt et utall andakter i forskjellige sammenhenger har jeg kommet frem til en liste med ni punkter over ting som man ikke bør si fra en talerstol. Ikke alle av uttrykkene/formuleringene er like alvorlige, men i enkelte tilfeller kan virke nedbrytende for tilhørerne. Alle ni punktene har det derimot til felles at de er unødvendige å komme med fra en talerstol. I denne artikkelserien skal vi gå gjennom listen, som for øvrig er rangert tilfeldig.

1   Gud, Jeg ber om at dette må være ord fra deg, hvis ikke må det jeg sier falle dødt til jorden

Mange forkynnere og andaktsholdere har for vane å be en bønn høyt idet de skal til å begynne og tale. Det er selvsagt en god ting å samle tankene i bønn, både for ens egen del, men også for å hjelpe forsamlingen til å innstille seg på å høre etter. Mange ber da også for det budskapet de skal dele i andakten. Da er det viktig at man tenker over sammenhengen man er i når man står på talerstolen og ber slik at alle hører det. Selv om du ikke har begynt på selve andakten enda, har du faktisk begynt å forkynne. Det du sier i bønnen er også ting tilhørerne fester seg ved, og mye kan bli forkynt gjennom en god bønn. Dette kan være en styrke, men pass da på hvordan du formulerer deg. Du kan ende opp med å underminere det du etterpå skal si. En bønn omtrent slik som den i overskriften her har jeg ofte hørt bedt av forskjellige talere like før en andakt. Men tenk litt over hva som faktisk blir sagt. Når man formulerer seg slik, sier man indirekte at man ikke er helt sikker på det budskapet man skal komme med. Kanskje er deler av det, eller til og med alt, faktisk ikke Guds ord, men bare talerens egne ord. Kanskje kommer ikke det som blir sagt fra Gud. Kanskje er det ikke virkekraftig. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord» står det i 1 Pet 4:11. Som taler eller andaktsholder har man et ansvar for å påse at det som blir sagt er i samsvar med Bibelens budskap. Det er tross alt derfor man går opp på talerstolen – for å dele Guds ord fra Bibelen. Da er det uheldig i åpningsbønnen å på en slik indirekte måte kommunisere at det man sier ikke er verdt å høre etter på. Det kan føles fromt og ydmykt å be en slik bønn – men ikke gjør det fra talerstolen. Ta i så fall heller med deg en lignende bønn under forberedelsene til andakten, stol på at Gud er med under arbeidet og forkynn frimodig Guds ord fra talerstolen.

2   Jeg er så nervøs

Mange kommer med denne kommentaren straks de har gått opp på talerstolen – og dette gjelder ikke bare for talere. Man forklarer med et smil hvor nervøs man er, menneskene i salen smiler gjenkjennende og forståelsesfullt, og ting går litt lettere. Hvorfor bør man så ikke si det?

La meg først si at det er fullstendig naturlig å være nervøs når man stiller seg opp for å snakke til en gruppe mennesker, enten det er få eller mange. Alle har opplevd dette, og ingen blir helt kvitt det. Det er rett og slett slik kroppen reagerer på belastningen det er å stille seg opp foran andre mennesker. Det er en helt naturlig og sunn reaksjon å bli nervøs i en sånn situasjon.

Men selv om det føles som om hjertet vil hoppe ut av brystet ditt, knærne dine skjelver og du kaldsvetter er dette ting som faktisk sjelden oppfattes av tilhørerne. Kanskje kan det høres litt på stemmeleiet ditt når du snakker at du ikke slapper 100% av, men hva så? Det er helt naturlig, og de færreste i salen vil tenke noe videre over det. Derfor er det også unødvendig å bevisstgjøre tilhørerne på det. De fleste ville nok ikke tenkt noe særlig over det likevel. Når man så har nevnt det, blir alle gjort oppmerksom på det. Kanskje vil de begynne å lete etter signaler, og legge merke til at, ja, sannelig, knærne dine skjelver jo faktisk, for eksempel. Da har man ved å nevne nervøsiteten gjort noe som folk ikke ville tenkt over til et distraksjonsmoment som kan ødelegge konsentrasjonen til tilhørerne. Da er det bedre å bite tennene sammen, og ganske enkelt la være å gjøre noe nummer utav det, å ikke si at man er nervøs, gå opp på talerstolen og formidle det man er der for å formidle. De fleste vil ikke tenke over eventuell nervøsitet likevel, og du vil for forsamlingen fremstå som en mer selvsikker taler.

3   Jeg har egentlig ikke noe å si/jeg hadde ikke tenkt å si noe

For å si det kort og godt: Har du ikke noe å si, skal du heller ikke si det. Ingen som går opp på en talerstol gjør det fordi man ikke har noe å si. Man går opp på en talerstol nettopp fordi man har noe å formidle. Dersom man da begynner med å si at man egentlig ikke har noe å komme med, gjør man samme feil som i første punkt – man underminerer sitt eget budskap i noen grad, ved at man kommuniserer indirekte til tilhørerne at «det jeg nå skal si er lite gjennomtenkt og ikke av videre betydning». Å begynne med «jeg hadde ikke tenkt å si noe» er ingen stor synd – det er jo ofte tilfellet, man kan jo for eksempel utmerket godt ha kommet til å tenke på et bibelvers under talen, som man nå deler under vitnedelen mot slutten av møtet. Men det er likevel unødvendig å si – poenget er jo at du faktisk går opp og sier noe.


Vil du lese om de tre neste fallgruvene? De finner du her: Ni ting en aldri bør si fra en talerstol - Del 2


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Aktuelt

Emne

  Forkynnelse

Serie

  Alle ressurser i serien

  Ni ting en aldri bør si fra talerstolen – Del 2

  Ni ting en aldri bør si fra talerstolen – Del 3

  Ni ting en aldri bør si fra talerstolen – Del 1 (vises nå)

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Yngve Litleskare Leine.
  Yngve Litleskare Leine er teolog og ungdomsarbeider i Salem menighet, Stavanger.
  Flere ressurser av Yngve Litleskare Leine
Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.