I boken om profeten Esekiel kan vi lese at han forkynte, og det ble
en larm, og benene nærmet seg til hverandre, … det kom sener og kjøtt på dem, og utenpå ble de dekket av hud. Esekiel 37:7-8
Et problem gjensto like fullt: «Men ånd var det ikke i dem.» Hva er løsningen? Mer av ordet, selvfølgelig! Etter hvert som Esekiel fortsetter med å forkynne, vekkes skjelettene til sist til live.
Heller ikke i dag er forkynnelse noe som uten videre samler folk, og som de føler virker aktuelt for dem. Også i dag vekker forkynnelse av Guds sanne ord åndelig døde til live. Dette gjør ordet fordi dets innhold er budskapet om Kristus. Når man kommer til tro på Kristus, skjer det altså en åndelig dødeoppvekkelse.
Paulus lærer oss at vi i dåpen ble begravet med Kristus
og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Kol 2:12–13
Hvis et døpt menneske ikke tror, er han åndelig død og på vei til fortapelsen. Guds ord kan imidlertid på nytt vekke ham opp fra de døde. Åndelig liv – oppvekkelse fra syndens død – blir alltid født ved kraften av Guds ord. Ordet begynner å virke i våre liv gjennom forkynnelsen, ved lesningen av ordet, i dåpen og i nattverden.
Mennesket har ikke selv noen guddommelig gnist som kan vekkes. I seg selv er mennesket åndelig sett fullstendig dødt. Alt ekte åndelig liv vi har i oss, har kommet til oss utenfra. På livets åndelige kirkegård høres det profetiske ord. Den som lytter og tror, vekkes fra de døde til et nytt liv.
Teksten er et utdrag fra boken Bibelens røde trådav Leif Nummela.
