Se derfor til hvordan dere hører! Hvordan lytter du?

«Talen i dag var kjedelig.»

Jeg har hørt denne påstanden flere ganger. Ja, jeg har til og med sagt det selv. Kanskje tenker vi slik siden vi er barn av en tid der dopaminet bokstavelig talt er et tastetrykk unna. Men når i kirkehistorien ble det avgjort at en tale måtte være underholdende for å være god?

Utsagnet viser for meg et alvor. Kanskje en diagnose vi har vært forsiktige med: Mange kristne har glemt eller forsømt kunsten å lytte til forkynnelse på en god måte.

Hvem har ansvaret? Forkynneren eller tilhøreren?

Som bibellærer og forkynner vet jeg smertelig godt at jeg har et stort ansvar for at forkynnelsen skal være god og ikke minst sann. Den som taler skal se til at han taler som Guds ord (1 Pet. 4,11).  Og lærere skal få en strengere dom enn andre (Jak 3,1). At kirken har forstått ansvaret som ligger på forkynneren kan vi se i mylderet av litteratur som omhandler forkynnelse, homiletikk og kommunikasjon.

Men forkynneren sitter ikke med ansvaret helt alene. Etter Bergprekenen gir Jesus mye ansvar til den som har hørt på. De må være kloke. Det innebærer å ikke bare høre det han sier, men også gjøre etter det. Andre ganger formaner han at den som har ører å høre med skal høre. Implisitt i denne formaningen ligger en oppfordring til å forstå og ta til seg det som sies. En tilhører har med andre ord et ansvar for å la ordet få virke i livet slik at det bærer frukt. Men jeg har til gode å se en bok om hvordan man lytter til forkynnelse på en god måte. Hvorfor er det slik?

Lignelsen om såkornet kan ofte forstås som at forkynneren skal være raus med hvem vedkommende taler til. Og at såkornet har kraft til å spire. Men jeg tror at lignelsen også understreker at forkynnelsens tilhørere har et ansvar for hvordan Ordet lander i ens eget liv. Hva om lignelsen om såkornet hadde hatt navnet lignelsen om jordsmonnet? Hvilken type jord er du som hører ordet bli forkynt? Bygger du hus på stein eller sand etter en tale?

Såkornet som faller på veien, på steingrunn og blant torner kan vise til tre forskjellige grupper som hører ordet, men ikke tar vare på det. Poenget blir da at det finnes forskjellige måter å ta imot ordet på. Lignelsen utfordrer deg; hvordan tar du imot Guds ord?

Har du noen fugleskremsler i livet ditt som hindrer fuglene i å spise kornet som faller i jorden din? Eller er trafikken i hjertet ditt så travel at jorden blir til hardpakket vei?
Har du fusket med rydningsarbeidet i åkeren din? Har du ryddet bort de mest synlige steinene uten å la ordet få knuse steingrunnen i hjertet (Jer 23,29)? Da vil ordet ikke kunne få slå rot i livet ditt.
Er hjertet ditt delt? Jesus, ja! Men også penger, makt, sex og berømmelse. Har du jobbet med hva du må forsake dersom ordet skal få tid og rom for å bære frukt i livet ditt?
Hvordan du lytter til en tale betyr noe. Tenker du at du hører informasjon som skal katalogiseres etter underholdningsgrad? Eller hører du sannheter som skal leves ut?

Fem råd til deg som hører

1. Jeg vil være god jord. Og jeg tror du også vil det. Så la oss ta imot budskapet med et helt hjerte. Høre det og gjøre etter det. Så må forkynneren ta sin del av ansvaret i bønn, forberedelse og i å leve nær til Gud. Men tenk også at du har et ansvar for å gi ordet gode spireforhold i livet.
   Med fare for at det singler i mitt eget glasshus ønsker jeg å komme med noen tanker om hvordan du kan bli en god tilhører av forkynnelsen.
   Grunn på den åndelige virkeligheten bak en preken. Når Guds ord åpnes og forklares, vil Den hellige ånd tale til Guds folk. Juster forståelsen din av forkynnelse fra å være menneskelig til å være Guds måte å nå inn til oss på. Forkynnelsen er et nådemiddel; forvent å høre fra Gud.
2. Be for taleren og forsamlingen i uken før møtet. Dette er med på å skape en forventning.
3. Forbered deg åndelig til å høre forkynnelse. Det kan skje i bønn, ved å rydde timeplanen en stund før møtet og ved å lese teksten på forhånd. Småbarnsforeldre: Hjelp hverandre til å finne lommer i en travel hverdag – kanskje kan du ta barna en halv time for at ektefellen skal få senke skuldrene litt. Samarbeid om å gi hverandre tid til å være fokusert.
4. Forbered deg fysisk og praktisk. Vær opplagt. Rydd bort det som kan forstyrre deg i god tid før møtet. Sett opp fugleskremsel som kan hindre fuglene i å ta såkornet fra deg.
5. Grunn på ordet etter at det er forkynt deg. Diskuter talen med andre over kirkekaffe eller middagen. Hva gjorde talen med deg? Gå tilbake til teksten senere i uken for å grunne på den. Hvis Guds ord er virksomt i den som tror (1 Tess 2,13), på hvilken måte ser du det i ditt liv?

Han som skaper god jord

Noen ord til slutt. Jeg vet at det ikke alltid lar seg gjøre. Vi klarer ikke alltid å prioritere å bli den gode jorden som såkornet får spire frem og bære frukt i. Den gode nyheten da er at den gode jorden er et åkerstykke du kan arve. Fordi han som eier den gode jorden døde og testamenterte både åker og grøde til sine barn. Er du sønn eller datter, er du også arving. Så vi er god jord i troen på Jesus. La oss strekke oss etter å bli det vi allerede er.

Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. (Salme 1,1-3)