Sankta Lucia
Den unge Lucia fra Syrakus på Sicilia ble henrettet i år 304. Hun blir minnet som en kristen martyr i dag, 13. desember. Som flere andre martyrhistorier fra den tiden glir historiske fakta og legendeaktige utbroderinger av hennes liv over i hverandre.
Lucia mistet tidlig sin far og vokste opp sammen med sin kristne mor. Tidlig bestemte hun seg for å gi seg helt til Jesus. Han hadde ført henne fra mørke til lys, og hun ville aldri mer forlate dette lyset. Hun bestemte seg for å leve ugift og å gi bort sin jordiske rikdom til de fattige.
Men av sosiale hensyn trolovet moren henne bort til en adelig, hedensk mann. Til tross for sin unge alder motsatte Lucia seg giftermålet. Hun ønsket ikke å gifte seg, og iallfall ikke med en hedning. Da hennes trolovede hørte at Lucia nektet å gifte seg med ham, reagerte han med å angi henne til myndighetene for å være kristen. Dette var i siste del av den store forfølgelsen under keiser Diokletian. Alle måtte ofre til keiseren og de tradisjonelle gresk-romerske gudene. Dette nektet selvsagt Lucia, og hun ble da fengslet og torturert. Deretter ble hun dømt til prostitusjon på et bordell. Men selv tusen menn og flere okser greide ikke å dra henne dit. Da ble hun dømt til å brennes levende på bålet. Men Gud skal ha grepet inn og reddet henne fra flammene. Til sist ble halsen hennes skåret over med sverd.
Navnet Lucia kommer fra det latinske ordet lux som betyr «lys». Derfor har tradisjonen feiret minnet om henne med lys.
En av mytene om henne sier at Lucia hadde svært vakre øyne. For å gjøre seg mindre attraktiv overfor sin hedenske beiler, skal hun ha latt seg blinde. Etter sin martyrdød ble hun da helgen for øyesykdommer og de blinde, og dessuten skytshelgen for sin hjemby. Luciasangen sies å være en folkesang fra Sicilia.
En variant av fortellingen om Lucia sier at hun, moren og andre kristne forsøkte å gjemme seg for forfølgerne ved å søke tilflukt i de underjordiske katakombene. Det er nok ikke tilfelle. Med stanken fra alle gravkamrene var katakomber lite egnet som oppholdssted over lengre tid. Vi kjenner heller ikke til noen tilfeller av at katakomber ble brukt som skjulested.
Selv om historien om Lucia ble mer utbrodert etter hvert, har nok historien sin opprinnelse i faktiske begivenheter. Iallfall ble minnet om henne feiret allerede rundt år 400. Dessuten passer mye av hennes historie inn i det vi vet hendte med flere andre unge kristne kvinner på den tiden. De ønsket å leve i sølibat og innvie sitt liv til Jesus. Å gifte seg med en hedensk mann, var utenkelig for dem. Dette ville ha tvunget dem inn i avgudsdyrkelse. Da valgte de heller døden.
Sjarmerende barn som går i tog med lys i hånden mens de synger om Lucia, det er en rørende opplevelse. Samtidig er det en årlig påminnelse for oss at den som har blitt opplyst av Kristus og selv ønsker å være et lys i verden, kan risikere at mørket vil ta hevn. Lucia våget å stå opp for sin tro og sin frelser, selv om det kostet henne livet.
Så kaster lyset fra Lucia sitt søkelys på oss. Hvor mye er vi villig til å ofre for å løfte Jesus-lyset høyt i vår egen tid?
Denne teksten ble først publisert i desember 2019.
