Apostelen Paulus skriver at Gud har gjort oss
dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavenes, men Åndens pakt. 2. Kor 3:6a
En avgjørende del av den evnen Paulus har fått, handler om at han selv har blitt ført fra mørket til lyset. Han har selv fått erfare at
bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. 2. Kor 3:6b jfr. 1. Sam 2:6-7
Bokstaven henspeiler tydelig på Guds hellige lov, som Gud skrev med sin finger på steintavler, og Åndens tjeneste er evangeliet som gir tilgivelse og frihet. Lovens påminnelser, krav og tukt gjorde at Paulus hadde behov for evangeliet. Dette var ikke en engangshendelse for apostelen; han levde i spenningsfeltet mellom bokstaven og Ånden, loven og evangeliet til enhver tid. Det var nødvendig for ham og det er nødvendig for oss, både for det personlige livet med Gud, og i tjenesten for Gud.
Så ble livet i nåden den avgjørende faktoren for Paulus sin tjeneste:
Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. 2. Kor 12:9
Han hadde gått over fra å stå under loven, og å være syndens tjener til å stå under nåden, og å være rettferdighetens og Kristi tjener (Rom 6:16-23). Å være Kristi tjener, innebærer en virkelig frihet ettersom han er full av kjærlighet, nåde og barmhjertighet.
Man er fullkomment fri fra synden og lovens dom, ettersom Jesus har tatt på seg ansvaret for hele vårt liv, han har blitt erklært skyldig for våre synder og dømt i vårt sted. Gjennom Jesus får vi evig liv i gave. Livet i fellesskap med Jesus, leder også til helliggjørelse. Ånden legger ned i våre hjerter en vilje og lengsel etter å leve i overensstemmelse med Guds gode vilje.
Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord. Joh 14:23
Sier Jesus.
Behov i dag
Når vi betrakter den kirkelige situasjonen i dag, er det lett å konstatere at det er et stort behov for at Herren, gjennom bokstaven og Ånden, får gjøre mange flere dugelige til å tjene den nye pakten. Vi ser gang på gang hvordan våre gode gjerninger mot medmennesker og miljøvern, i økende grad fremstilles som et evangelium, som om det var dét som var kirkens egentlige budskap.
Når man i tillegg forvrenger loven til det ugjenkjennelige, gjennom at det som Gud tydelig forbyr fremstilles som noe godt, forstår vi at muligheten for vekkelse under sånne prekestoler er utelukket. Budskapet er bare en variant av gjerningenes vei til rettferdighet, og den veien er like umulig i dag som da Paulus i Romerbrevet skrev at Israel ikke oppnådde rettferdighet fordi de ikke
søkte den ved tro, men ved gjerninger. Rom 9:32
Nå som da er det i høy grad en ukjent sannhet at Kristus er lovens endemål, slutt og fullbyrdelse
til rettferdighet for hver den som tror. Rom 10:4
Grunn til å være observant
Men også i bibeltro-sammenhenger finnes det en fare for at gjerningslæren gjør inntog, blant annet gjennom at troen fremstilles som en gjerning, og ikke noe som Guds Ånd alene virker gjennom nådemidlene. Så kommer uvisshetens monster, som et brev i posten, og trenger seg inn når mennesket begynner å ransake seg selv, på en slik måte at det søker troen i sitt eget hjerte.
Det er verd å legge merke til at når Paulus oppfordrer oss til å prøve oss selv (2. Kor 13:5), så skriver han ikke at vi skal undersøke om troen er i oss, men om "dere er i troen". Det er en helt avgjørende forskjell.
Om vi ser på oss selv for å finne troen, hva ser vi da? Jo, vi ser oss selv, og ingenting annet. Det blir ingen frelst av. Men, når vi ser oss selv i Guds ords lys, og vårt behov for en fullstendig frelse avsløres, da vil Guds Ånd vende blikket vårt mot Jesus. Hemmeligheten ligger i å se på Ham, se inn i det underlige speilet som heter evangeliet (Jak 1:25), og få se seg selv i Kristus. Det leder til tro, glede og frihet. Å leve i troen er å leve i Jesus, som vi har blitt døpt til.
Artikkelen stod først på trykk i "Kyrka och folk" som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her og den originale teksten på svensk her.
