Før du leser videre vil jeg sterkt anbefale å lese historien om kvinnen med blødningene i Luk 8:43-48 (for eksempel på les.norsk-bibel.no).
Denne korte og veldig flotte fortellingen skjer mens Jesus er på vei til noe helt annet. Den står inne i fortellingen om når Jesus helbreder Jairus datter. Det er grunn til å merke seg at Jesus lett kunne gått forbi denne hendelsen. Han hadde det travelt. Men Jesu timing er annerledes enn vår. Det kan også vi ha tillit til, i dag.
Vi får vite at kvinnen hadde blødninger. Dette hadde hun hatt i tolv år og alt hun eide hadde hun brukt i utallige forsøk på å bli frisk. I følge renselsesskikkene (3. Mos 15:25ff) var hun dermed uren. Alt hun lå og satte på ble urent. Alle som tok på henne ble urene. Hun var og ble en utstøtt i samfunnet. Det er som om jødenes skikker understreket Guds hellighet og utilgjengelighet for folket. Og denne kvinnen fikk kjenne på det ekstra sterkt.
Men i møte med Jesus blir dette snudd på hodet. I Markus kan vi lese om at syke folk ble lagt ut i gatene for at de i det minste skulle få røre ved minneduskene ved Jesu kappe.
Og alle som rørte ved ham, ble friske. Markus 6:56
Fantastisk!
Ved sin person bryter dermed Jesus urenhetens, mørkets og syndens mønster. Han har tydeligvis makt til det. Sannheten i Rom 5:20 gjør seg gjeldende for folk:
Men der synden er stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5:20-21
Der kvinnen var vant med å måtte passe seg, så ting og mennesker ikke ble urene, møtte nå urenheten «sin overmann». I stedet var det hun som ble ren og helbredet.
Jesus tok seg tid til det. Midt i oppdraget for Jairus og hans datter. Han har tid til deg også. Nå. Og i møte med ham vil fortsatt din urenhet, synd og avhengigheter møte «sin overmann».
Hvorfor det? Fordi han er messias, Gud fra evighet til evighet, kommet for å frelse urene, syndere, og gjøre dem rene. Og han har makt til det, også nå.
Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Kol 2:14
