«Følg meg!». Slik lyder Mesterens ord. Jesus kaller på oss. Han vil vi skal følge ham, tro på ham, lyde ham.
Ingen andre personer i verdenshistorien har stått frem med en større selvbevissthet enn Jesus. Han sier at han er Veien, Sannheten og Livet. Han sier at veien til Gud går gjennom troen på ham. Han sier at bare i troen på ham kan vi vinne evig frelse.
Dette provoserer vår tanke. For er ikke dagens melodi at «enhver blir salig i sin tro»? Ingen må komme her og si at de vet bedre!
Men så påstår altså Jesus noe annet. «Følg meg!» Men hvorfor skal jeg følge ham? Mitt eget svar er dette: Jeg tror ikke at Jesus kunne lyve. Når han talte som han gjorde, da var dette fordi han faktisk var og er den han sier at han er, Guds Sønn og verdens frelser.
Så vil jeg følge ham fordi intet menneske har vist større kjærlighet enn Jesus. Han gjorde ikke forskjell på folk. Han møtte fattige og rike, friske og syke, sterke og svake med samme omsorg og kjærlighet. Og, størst av alt: Han viste sin kjærlighet til oss ved å dø for våre synder på Golgata kors. Derfor vil jeg følge ham.
Noen ble forarget fordi Jesus menget seg med mennesker som hadde et dårlig rykte på seg. Men da sa han:
Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere. Luk 5:31-32
Det er med Guds nåde, som med rennende vann: det vil alltid renne mot det laveste punkt. Ta imot dette i dag, du som strever og sliter. Men uansett hvem vi er, kallet gjelder oss alle. Det handler om å følge ham. Troens vei er lydighetens vei.
