I løpet av det seneste året er 1. Johannesbrev den boken i Bibelen som har kommet til å bety mest for meg i mitt kristne liv. Noe som jeg har festet meg ved og som jeg liker ved brevet, er at Johannes forklarer hvorfor han skriver det han gjør. Det er ikke bare for å få sagt noen fine ord eller for å vekke gode følelser som han skriver. Nei, han har en hensikt med budskapet. Han skriver for at ordet skal gjøre noe med tilhørerne. Budskapet skal føre til noe. Om Guds ord får virke i våre hjerter, leder det til noe godt.
Den første gangen Johannes forklarer hvorfor han skriver som han gjør, er i 1:4: for at deres glede kan være fullkommen.
Johannes har ikke kommet på dette av seg selv. I Johannesevangeliet 15:11 sier Jesus ”Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen”. Johannes tror på Jesus. Han tror at Jesus vil det beste for ham. Nettopp dette er en sannhet som mange kristne ”vet om”, men som det er veldig vanskelig å leve etter. Selvsagt sier avi at Gud vil vårt beste og vil at vi skal være glade, men allikevel er det så ofte vår egenvilje som tar overhand og fører oss.
I samme kapittel taler Johannes om at Gud er lys og at det ikke finnes noen mørke i ham. Om vi har fellesskap med Gud så vandrer vi i lyset og da har vi også fellesskap med hverandre. For Johannes er fellesskapet og kjærligheten mellom kristne selvfølgelig når vi lever et liv med Gud.
Det å leve i mørket er å ikke leve i sant fellesskap med Gud eller med andre kristne. Den som lever i mørket gjemmer seg, vil ikke ta et oppgjør med Gud og vil ikke bekjenne sin synd men derimot forsvare den. Den som lever i mørket, tror ikke på at Gud faktisk vil meg godt og at han vil gi meg en fullkommen glede. Den som lever i mørket, kan ofte bekjenne seg som en stor synder men de synder som man faktisk lever i og som skader ens medmennesker, fornekter og forsvarer man.
Hva finnes da i lyset? I lyset finnes Gud. Gud ER lys. Nettopp derfor er lyset så skremmende for den som lever i mørket. En allmektig og Hellig Gud er i lyset. Når et syndig menneske kommer inn i lyset, kommer man med hele sitt liv innfor Ham som ser alt. Det å leve i lyset er å leve sitt liv åpent for Ham.
Å leve i lyset betyr ikke å leve et syndefritt liv, nei, Johannes skriver: ”Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss” (1 Joh 1:10). Å leve i lyset er ikke å leve det perfekte kristenlivet, men å leve i lyset er å leve sitt ufullkomne liv innfor Gud. Å leve i lyset er å snakke ut med Gud om sine motganger, sine synder og sin tvil. Å leve i lyset er å bekjenne sin synd og bare der, i lyset, kan man ta imot syndenes forlatelse og bli renset fra all urettferdighet.
Jesus vil at vår glede skal være fullkommen. Han vl ha oss med inn i sitt fellesskap der han får være vår Herre og Frelser og der vi får hvile i at Han vet alt om oss. Jesus kalte Peter til tross for at han visste at Peter ville komme til å fornekte ham. Jesus har kalt deg til tross for alt han vet om deg. Det er en uendelig stor trygghet i at Jesus vet alt om meg.
Når Jesus kommer tilbake for å dømme verden, trenger ikke de som har levd i lyset ikke å være redde. Ikke på grunn av at ham har levd et bedre liv enn alle andre, men på grunn av at man har levd sitt liv innfor Herren. For den som har levd i mørket, kommer alt det man tidligere har gjemt bort til å komme fram. Har man levd i lyset, har man jo bekjent sine synder til Ham allerede og ingenting nytt kommer til å komme opp til overflaten. I 1 Joh 4:17 står det: ”I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag”.
Gud vil at gleden din skal være fullkommen.
Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
