Fra Jesu fjerde ord på korset:
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: “Eli, Eli, lama sabaktani?” Det betyr: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Matteus 27:46
Bak noen ord ligger en rystende virkelighet. Et av dem er ordet forlatt.
Det er stor forskjell på aldri å ha kjent Gud og det å ha levd i et inderlig og fortrolig samfunn med ham og deretter bli forlatt. Det er ingen som har hatt samme forhold til Gud Fader som det Jesus hadde. Han var selv Gud og kunne si:
Jeg og Faderen er ett. Johannes 10:30
Det kunne Jesus si helt uten forbehold. Han er bildet av Faderen. Slik Jesus er, er Gud – hans ord, hans gjerninger, ja, alt gjør han i kraft av sin Far. Jesus
er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Hebreerne 1:3
Men på Golgata ble han forlatt. Faderens hellighet knuste ham. Der opplevde Jesus det aller mest forferdelige: Han ble forlatt av Gud. Og vel å merke: Det var ikke en fremmed gud som hadde forlatt ham, det var hans egen Gud. Jesu innerste ropte etter den Far som han elsket. Men Gud Fader var ikke der. Eller rettere sagt: Guds vrede var der, ikke hans kjærlighet.
Det var den prisen Jesus måtte betale for å kunne si at du er kjøpt, og prisen betalt. Slik som vi synger det: «Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.» (Sangboken nummer 665)
Den prisen er ikke forgjeves hvis du løfter blikket mot korset og ber: Herre, frels meg!
Fastetiden 2020 markeres på foross.no med daglige andakter fra boken “Det er fullbrakt” av Hans Erik Nissen. Gjennom 40 andakter tar den utgangspunkt i de sju sitatene vi har fra Jesus mens han hang på korset. Boken er utsolgt for forlaget. Se andre utgivelser på lundeforlag.no.
