Død
Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 1. Kor 15:26
Er du forsont med døden? Ja, jeg mener – døden er vi alle kjent med. Vi erfarer hvert år at mennesker vi kjenner til faller bort. Døden rammer hardt. Døden rammer alle. Og til sist skal døden ramme oss selv. Men det er de færreste mennesker som er forsont med døden – er det ikke?
I Bibelen er døden noe unaturlig. Det vil si – Bibelen ber oss aldri om å forsone oss med døden. Døden er en fiende. Det står svart på hvitt. Døden er en fiende. Og vi kan forbeholde oss rette til å elske livet høyere enn døden og til å sørge når døden inntreffer. Døden kommer – det må vi forsone oss med – men vi kan sørge ved dens nærvær – ja kjempe imot den så langt det går – men døden kommer og den treffer hardt og brutalt.
I hverdagen foregår det en kamp på liv og død. Hver dag er et strev. Om det ikke er det, så ender likevel hver dag ett skritt nærmere døden. Døden er en del av livet sier noen. Nei, sier Bibelen – døden avslutter livet, døden er en fiende av livet. Døden er en evig skjebne.
Frelsestanker
For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 6:23
Døden ble innført som straff for menneskets synd mot Gud. Men da mennesket valgte å snu Gud ryggen utsatte Gud den endelige dommen. Han hadde frelsestanker for oss. Derfor satte han alt på vent. Gud ville ikke lage en «himmel» full av mennesker som fortsatte å synde – for det hadde ikke vært noen himmel.
Han ville heller ikke utslette alle syndere – for til det elsker han oss for høyt. Saken er at vi er mennesker skapt i Guds bilde. Derfor har Gud frelsestanker for hver enkelt av oss – også deg!
Så hva gjør Gud i denne situasjonen. Jo, han følger spillereglene og lar straffen for synd fullbyrdes – ikke over oss – men over sin egen sønn – Jesus Kristus. For at dette skulle være en fullgod løsning måtte Jesus selv bli menneske. Jesus måtte gå i vårt sted. Han måtte leve som menneske uten å synde og han måtte dø for vår synd. Nettopp det gjorde han også. Derfor kunne ikke døden holde ham fast.
For det var umulig for døden å holde ham fast. Apg 2:24b
Benådning
I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Joh 1:4
Kun sjeldent hører vi om benådninger. Enda sjeldnere om ufortjente benådninger. Men har du hørt om dommeren som etter å ha avsagt dom – dødsdom – over alle tiltalte i straffesaken, selv kom på besøk på fangenes «death row». Der skrev han sitt navn inn øverst i listen over alle som skulle henrettes. Han ba for sine fiender og han tilbød dem å la hans død gjelde for dem for at de skulle få frihet.
Jesu død på korset var en slik stedfortredende død. Jesus døde ikke på grunn av sine synder. Han hadde ingen. Han døde for våre synder. Derfor er vårt liv knyttet til hans død. Døden har makt over alle syndere.
Men der synden er sonet er veien til livet åpen. Jesu legeme er brutt. Veien går gjennom ham. Han er veien. Han er livet. I ham var liv. I ham er liv. Vil du ta imot benådningen? Døden er overvunnet. Vil du ha del i det evige livet?
Liv
Den som har Sønnen, har livet. 1. Joh 5:12a
I Bibelen kan du lese en «full story» om veien fra døden til livet. Bibelen er et frihetsbrev fra Gud til mennesker som forteller om Veien Gud har gjenåpnet tilbake til «paradise lost». Frihetsbrevet er ferdig skrevet. Et brev som forteller at fangene er frie. Et brev adressert til mennesker som venter på death row – til mennesker hvis eneste erfaring er at livet slutter med døden.
Nettopp til oss er det et frihetsbrev. Et evangelium. Hver påske minnes vi på det igjen. La det ikke forbli i skuffen! Les det! Hør det! La det ikke forbli en fin teori, men tro det! Erfar det!
Jesus sier:
Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Joh 11:25b
Dette er sannhet! Dette er virkelighet! Dette er realiteten og den kan bli din! Du kan få evig liv i Jesus! Hva venter du på?
