I Salme 1 heter det om den gudfryktige:
Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Sal 1:3
Det jeg kan om fruktdyrking lærte jeg av en gartner i Sogndal mens jeg og min kone bodde der tidlig på 80-tallet. Vårt første krypinn der var en liten rødmalt stue midt i frukthagen hans. Og jeg gjorde mange interessante observasjoner og fikk mange små og lærerike samtaler gjennom denne tiden.
Du må begynne med røttene, sa han, da jeg spurte om hva som frembrakte et godt frukttre. Dypp rotklumpen 5 til 10 minutter ned i en bøtte med vann og bløt den godt før du setter den i jorda.
For meg som kristen var det et strålende bilde på dåpen.
Grav så ut et dobbelt så stort hull i bakken som størrelsen på rotklumpen, slik at den får god plass. Er det for trangt, kan vi lett få snurrerot, som både har vanskeligere for å ta opp næring og som gir dårligere feste i jorda. Og fyll igjen hullet med mild kompostjord rundt rotklumpen. Ikke bruk gjødsel, for da svir du og skader røttene. Hvis jorda er hard, som leirjord kan være, legg ned litt grus eller småstein for å gi luft til røttene.
For meg ble dette den beste illustrasjon på et sunt og åpent oppvekstmiljø full av omsorg og forbønn.
Når rotklumpen er satt ned i jorda, så plassér en oppbindingsstokk ved siden av slik at du sikrer deg et opprettvoksende tre med rak og solid stamme.
For meg ble dette et talende bilde på den støtte foreldre og åndelige faddere kan gi «den nye planten» den første tiden.
Dessuten trives ikke frukttrær alene og i skyggeland. Sørg derfor for at den spede nyplanten får nok sollys og plasseres i lag med andre. Står flere trær sammen, hjelper de hverandre med bestøving og binder jorda sammen og forhindrer ødeleggende erosjon. I tillegg fungerer trærne som vindskjermer for hverandre.
For meg illustrerte dette det kristne fellesskapet på en sterk og vakker måte.
Begynn med røttene, sa gartnerbonden fra saftbygda. Fortsett med greinene. La ikke den unge planten bli stor før du begynner å arbeide med den ved å fjerne vanskuddene. Og å toppe den, som det heter. Det vil si å trimme den ved å fjerne bladskuddene. Av to grunner. For det første for å lokke fram blomsterknopper på bekostning av bladverk. Bare slik kan det bli frukt. Og for det andre for å tvinge vekstenergien nedover i rota slik at den får nok næring og kraft til å feste røttene dypere.
Igjen et talende bilde om Herrens faderlige «småplukk» på oss for å rense bort det som hindrer frukt i våre liv og hjelpe oss til å feste røttene dypere.
Når greinene har utviklet seg «fra barn til ungdom» må du begynne å legge åk på dem. Sa han. Det kan gjøres på ulike måter, men selv velger jeg å fylle små tøyposer med sand og henge på greinene for å bøye dem. Den ideelle vinkel på en fruktbærende grein er nitti graders vinkel ut fra stammen.
For meg var det som å høre odene om åket som en kjærlig far la på sine ungdommer, slik Salomo skriver om det i Ordspråkene.
Den siste del av prosessen med greinene er beskjæringen. Da utøves det «tøff kjærlighet» på det voksne frukttreet for å gi alle greinene nok lys, for å fjerne de greinene som står i veien for andre greiner eller som kneiser for mye.
Alt for at treet skal bære god og mye frukt.
