Dette er siste av seks andakter fra Romerbrevet 8:28-39. Jeg begynte med å spørre om hvorfor jeg i det hele tatt skulle lyttes til som en som kan si noe om livet med Gud. Mitt svar var at jeg har frimodighet til å si noe fordi jeg anser meg selv for å være et vitne om Guds pålitelighet og trofasthet. Så har jeg også i de påfølgende andaktene brukt Paulus´ ord som mine egne. Med det vil jeg si: Det Paulus sier er sant. For det samme har jeg erfart i mitt eget liv. Gjennom hendelser, opplevelser, smerte og kamp har Gud igjen og igjen vist meg: Han kan jeg stole på i alle situasjoner, og satse livet mitt på – for han elsker meg. Derfor kan også jeg si med Paulus:
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8:38-39
Paulus avslutter denne herlig tankerekken i slutten av Rom 8 med å si triumferende: Jeg er sikker på at ingenting skal kunne skille oss fra Jesu kjærlighet. Han nevner de største ordene han kan komme på: Verken liv eller død, engler eller krefter, det som er nå eller det som kommer, eller noen makt, høyde, dybde, eller noen som helst skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Da er virkelig ikke noe utelatt!
Det betyr at jeg i hvert eneste sekund er omsluttet av hans kjærlighet. For ingenting som eksisterer i denne verden kan hindre meg fra å puste i hans kjærlighet. Derfor føler jeg, tenker, tror, snakker og beveger jeg meg kontinuerlig i hans kjærlighet. En barnesang sier det slik:
Guds kjærlighet er rundt om meg
Den er over alt jeg vet.
Og hvor jeg snur eller vender meg,
Står jeg midt i Guds kjærlighet.
Den er over, under, foran, bak,
Og den varer hver eneste dag!
Ja!!
Sangen kan umiddelbart oppleves litt enkel og banal. Men innholdet er dypt bibelsk:
Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Salme 139:5
Sannelig, han er på alle sider! Så nær er han, at han legger sin hånd på meg. Og når han som ER kjærlighet er rundt og hos meg, er jeg omsluttet av hans kjærlighet 24/7.
En av de fremste nålevende komponister, esteren Arvo Pärt har laget en helt nydelig komposisjon omkring en gammel keltisk bønn som har dette som sitt emne. Før du leser videre, oppfordrer jeg deg til å høre
Christ with me, Christ before me, Christ behind me,
Christ in me, Christ beneath me, Christ above me,
Christ on my right, Christ on my left,
Christ when I lie down, Christ when I sit down,
Christ in me, Christ when I arise,
Christ in the heart of everyone who thinks of me,
Christ in the mouth of everyone who speaks of me,
Christ in every eye that sees me,
Christ in every ear that hears me.
Christ with me.
Nei virkelig, ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet! Jeg er fullstendig omsluttet av ham. Og hans kjærlighet møter meg på så mange måter i hverdagen. Hvert eneste sekund av mitt liv blir jeg møtt av ham på denne måten. Hvor herlig og fult av hvile er det ikke å leve sitt liv under slike forutsetninger, og kunne be på denne måten:
Gud, du har elsket oss først,
men vi taler om deg som
om du bare hadde elsket oss
først én gang i fortiden.
I virkeligheten er det dag for dag,
hele livet igjennom
at du elsker oss først.
Når vi våkner om morgenen
og vender vår sjel mot deg,
kommer du oss i forkjøpet
– du har elsket oss først.
Dersom jeg står opp før daggry
og i samme øyeblikk vender
min sjel i bønn til deg,
da er du allerede der
– du har elsket meg først.
Når jeg legger bak meg alt som forstyrrer
og søker inn i sjelen for å tenke på deg,
da er du stadig den første.
Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet.
Det er ikke bare én gang at du elsker oss først,
det er i hvert eneste av livets øyeblikk.
Søren Kierkegaard (1812 – 1855)
