Lukas 12,32:
«Vær ikke redd, du lille flokk! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.»
Har du lurt på om Gud virkelig ønsker at du skal bli frelst? Eller finner du så mye å bebreide deg selv for, at du knapt tør tro det? Legg merke til hvor mye trøst det er i dette verset. Det står der som et evangelium til oss.
I Lukas kapittel 12 underviser Jesus om frykt og bekymringer. Frykten kan ta overhånd i møte med andre mennesker, og hva de kan gjøre mot oss. Bekymringene kan også være mange i livet her på jorden. Jesus er likevel tydelig på at hans venner verken skal frykte mennesker eller være bekymret. Vi har nemlig en god Far i himmelen som er Herre over alt og som gir oss det vi trenger i rette tid. Lina Sandell setter ord på noe av dette i sin kjente salme og barnesang:
«Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare»
Gud vil ta hånd om sin lille flokk her på jorden. Videre løfter Jesus perspektivet over på det evige. Også her vil Gud sørge for oss. Hvorfor skulle vi da frykte? Når vi ikke engang makter å ha kontroll på de små tingene her i verden, hvordan skal vi da møte den evige frelsen? Vi skal få overlate dette til Ham.
Guds frelsesplan er fra evighet av. Den strekker seg langt utover det vi ser og forstår. Gud har denne frelsesviljen for ethvert menneske Han har skapt. Alle er invitert inn i Guds rike. I 1 Tim 2,4 står det:
«han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.»
Men det finnes én som ikke ønsker at vi skal bli frelst. Det er Satan, som er løgnens far. Han ønsker å dra oss vekk fra Guds rike. Guds ønske derimot, er at ingen skal bli bedratt av Satan sine løgner. Gud gleder seg over sannheten – som setter oss fri. Ja, det blir jubel i himmelen hver gang en synder vender om. Da realiseres det som var tanken for ethvert menneske: å leve i samfunn med Gud – i all evighet
Dette fellesskapet er bare muliggjort ved en mellommann: Jesus Kristus. Han ga seg selv som en løsepenge for alle. Når Gud ser på sin lille flokk, ser han bare Jesus. I Ham er vi fullkommen. Derfor trenger vi ikke å frykte. Hans kjærlighet mot oss er evig. Hans miskunnhet tar ikke slutt. La oss til slutt høre siste verset av Lina Sandell sin salme:
«Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver, og hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene.»
