I dag vil jeg minne deg om Salme 138. Det er en rik og vakker salme, preget av takk og tilit til Gud. Bak Davids ord aner vi et menneske som er prøvet i troen og har fått erfare hvor god og trofast Gud er:
Jeg vil takke deg av hele mitt hjerte v.1
Den dagen jeg ropte, svarte du meg. Du gjorde meg frimodig, i min sjel kom det styrke v. 3
Om jeg vandrer midt gjennom trengsel, holder du meg i live, – og du frelser meg ved din høyre hånd v. 7
I det siste verset rettes blikket framover. Slik David hadde lært å kjenne Gud, ved sitt navn og i sitt ord, står hans løfte fast for dager som kommer:
Herren vil fullføre sin gjerning for meg. Herre, evig varer din miskunnhet! Gi ikke opp dine henders gjerninger! v. 8
For en tid siden fikk jeg dette verset som en personlig hilsen. På nyåret hadde jeg sluttet i stillingen som sokneprest i Lavangen. Det har vært dager med ventetid, der jeg har blitt enda mer avhengig av at Gud må vise veien videre. Da har dette ordet vært et godt sted å hvile.
"Herren vil fullføre" går som en rød tråd gjennom Bibelen. Da Gud skapte verden, fullførte han sitt verk (1. Mos. 2:2). Alt ble gjort fullkomment godt. Fra korset ropte Jesus: Det er fullbrakt! (Joh.19:30). Da fullførte han Guds vilje og frelsesplan fra evighet av (Ef. 3:11).
Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Hebr. 1:3
Og Paulus er trygg på at slik Gud handler til beste for sin menighet, gjør han det også for hvert enkelt av sine barn:
Jeg er fullt viss på dette at han som begynte sin gode gjerning i dere, vil fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Fil 1:6
For meg
Herren vil fullføre sin gjerning for meg, sier David. Han var overbevist om at Gud vil sørge for ham videre, slik han har gjort til nå. Jeg forstår uttrykket også slik at det er hva Gud gjør det kommer an på. Han som ser og vet hva som er til vårt beste, han vil gjennomføre sin vilje og plan, på tross av meg.
Derfor kan vi også få legge hjertet i Davids underlige bønn, som avslutter salmen: "Gi ikke opp dine henders verk!" Ja, Gud kunne ha gode grunner for å gi oss opp, når vi tenker på oss selv og våre synder. Men Bibelen lærer oss at et Guds barn er hans dyrt kjøpte eiendom og mesterverk, fra først til sist (Ef. 2:10).
Jesu naglemerkede hender forkynner hvor ufattelig høyt jeg er elsket av Gud. Han vil aldri svikte sitt feilende og kjempende barn. Derfor kan vi be med David om at Gud i sin tåmodighet dag for dag vil forme og fullføre sitt verk. Og tenk at Jesus, Guds Sønn, er vår øversteprest, som taler vår sak i himmelen!
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. Hebr. 7:25
Til sist beror alt på Guds miskunn, hans barmhjertighet, som ikke tar slutt. Guds miskunn er hans troskap mot sin nådepakt, som bygger på hva Gud har sagt og lovt.
Er det ikke som om Gud gjennom Davids vitnesbyrd vil si til deg og meg: Vær ikke redd for det som ligger foran. Vær ved godt mot! Slik jeg har hjulpet deg til i dag, vil jeg fortsatt være med deg og fullføre min gjerning for deg!
