«Det er ikke småtteri!» Slik omtalte min bestefar Jesu frelsesverk. Kanskje var det dette som gjorde at han engang sa til en forkynner: «Jeg hører da så lite lovsang?»
Jeg måtte tenke på disse utsagnene da jeg nettopp repeterte Luthers forklaring til den andre trosartikkelen. De konsise formuleringene og de store ordene sammenfatter NTs lære om Jesus og det han har gjort for oss.
Skrev jeg oss?
Luther gjorde det hele helt personlig. Han kalte Jesus minHerre som har gjenløst meg. Se her:
«Han er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder og fra dødens og djevelens makt, – ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død, – for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham ..»
Dette er ikke småtteri! Når Ånden får herliggjøre Kristus, blir dette det største som kan tenkes. Og det står i direkte forbindelse med den enkelte av oss. Jeg var fortapt, men så er det også jeg som er gjenløst.
Æren og takken skal Jesus ha! Å være hans egen, å leve under ham og tjene ham – ja, det er måten jeg får takke ham på.
Sitatet over er hentet fra Luthers lille katekisme andre part- om Troen og andre artikkel- om frelsen.
