Når begynte Jesu lidelseshistorie?
Slik spør Fredrik Wisløff i sin lille, store, fastebok Med Ham til Golgata.
Kanskje begynte den i evighet, i Guds råd, da den Tre-ene og Tre-enige, trakk de lange linjene fram mot Golgata?
Kanskje opplevdes lidelsen veldig konkret da Jesus gav avkall på den himmelske renhet og fullkommenhet, og steg ned til en verden lagt inn under forgjengeliget og forbannelse?
Kanskje rykket lidelsen og smerten enda litt nærmere da Jesus forlot sin barndomsheim, startet sin offentlige gjerning, og satte kursen mot elven Jordan. Der stod døperen Johannes i vekkelse. Store menneskemengder var samlet, og Johannes talte med folket om deres synder. Mange var i nød.
… og de ble døpt av ham i eleven Jordan idet de bekjente sine synder. Matt 3:6
Uten syndsbekjennelse, ingen dåp. Én måtte bekjenne sin havesyke, en annen sin baktalelse, en tredje sin misunnelse. Tollere og syndere.
Køen var lang. Mye sjelsorg, mange samtaler. Lange dager for Johannes.
Her starter Jesus sin offentlige gjerning. Han ber om å få bli døpt! Johannes kjente ham enda ikke. Men nå får Johannes se hvem og hva Jesus egentlig er.
Johannes blir klar over at denne er den ene syndfrie. Derfor nekter han først å døpe Jesus. For hva skal den syndfrie i en dåp som bare skjer i og med en bekjennelse av synd?
Men Johannes blir klar over en ting til.
Denne syndfrie bekjenner synd! Jesus bekjenner all verdens synd – som sin.
Og det er nå Johannes peker på Jesus og roper ut denne hemmelighet han nettopp har fått åpenbart: Se der Guds Lam, som bærer verdens synd.
Har du prøvd å bære en synd?
Nei, vi har nok aldri kjent den fulle tyngden av én synd. For vi ser synden med synderøyet, og vi opplever synden med synderhjertet. Vi kan aldri forstå hvor heslig den er, aldri erfare dens fulle trykk og tyngde.
Men vi kan oppleve litt av det. I salme 32 skildrer David hvordan han hadde det i den tiden da han tidde, og ikke ville bekjenne sin synd, men bære den med seg:
Dag og natt lå Guds hånd tungt på ham, og hans livssaft tørket inn som en eng i sommertørken.
Det var tungt for David å kjenne på trykket fra én synd!
Smak litt på uttrykket verdens synd. All verdens synd. All slags synd. Alle tiders synd.
Kan du se for deg alt dette, samlet sammen, fra nord og sør og øst og vest, samlet sammen til ei bør, og lagt på én mann sine skuldre?
Å slik stå ansvarlig for all verdens synd, i møte med Den tre ganger hellige Gud, og under Hans vrede, det er kjernen i Jesu lidelse.
Det var begeret som måtte tømmes. Det var dåpen Han måtte døpes med.
Se, vi går opp til Jerusalem.
