Denne fasteserien gir oss et glimt av bakgrunnshistorien til og innholdet i viktige pasjonssalmer fra kirkens historie. Pasjonssalmene kretser rundt Jesu lidelseshistorie og er velegnet til å bruke i eget andaktsliv i fastetiden.
Han er en moden mann på 40 år. Har vært huslærer og prest. Nå sitter han med fjærpennen og grubler. Tenker han tilbake på livet sitt? På barneårene da krigen nådde deres by? Krigen som senere fikk navnet 30-årskrigen? Eller gjenopplever han kanskje dagen far forlot dem? Eller da mor døde? Disse årene fra han var 11 til han var 14 var traumatiske. Sorg og fortvilelse må ha preget gutten denne tiden.
Kanskje tenker han på lysere minner. På barneskolen og latinskolen og på all sangen og musikken. På guttenes korsang i kirken.
Paul Gerhardt er blitt voksen. Året er 1647. Han vet at krigen snart er over. Fjærpennen hans oppleves rastløs i hånden. Den vil formulere åndelig poesi på arket. Studieårene i Wittenberg — 100 år etter at Luther virket der — ble en grundig fordypningstid for ham. En sterk evangelisk tone vant gjenklang i hjertet. Nå, etter at han kom hit til Berlin, er han blitt kjent med organisten Crüger.
De dystre tankene må vike for gleden over å kunne skape noe. Noe som tar folk med inn for Guds trone. Han vet Crüger er villig til å gi ut salmene han skriver.
Vi vil stanse for én av de salmene han skriver dette året, en pasjonssalme.
Den begynner med en visjon: «Her ser jeg da et lam å stå som seg til døden skynder». Assosiasjonene våre går til døperens ord. «Se der Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29). Vi hører også klangen av Jes 53. Sangen om den lidende tjener, han som føres bort som et lam for å slaktes. Salmedikteren lar oss få se ham, Jesus, Guds lam, på vei til offerstedet.
Men vi får også høreham! Gerhardt lar Jesus selv slippe til orde! På sin Via Dolorosa sier han: «Villig skal jeg nu for Adamsætten stride». Og når lidelsen i all sin gru males fram for ham, svarer han: «Gjerne, hvert et lem er rede til å lide.»
Så fortsetter han med å skildre en samtale mellom Faderen og Sønnen. Faderen har lagt en frelsesplan fra evighet. Sønnen er hos ham i en samtale om denne planen. Refleksen av bibeltekster gjennomsyrer samtalen.
Det lam er Herren stor og sterk
til Adamsætten bundet
som Gud til sitt forløsningsverk
har ene dyktig funnet:
«Gå hen min kjære Sønn og lid
for dem som inntil evig tid
i vreden skulle være.
Den dom er grufull å utstå
men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?»
«Ja, kjære Far av hjertens grunn
la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund
jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred,
så ganske uten like?
O kjærlighet, o himmelglød,
du fører han til kors og død
som eier himmerike.
Det fantes ingen annen enn ham, Sønnen, som Gud fant dyktig nok til dette forløsningsverket. Lidelsen innebar å smake Guds vredesdom over Adams — og våre — synder. Det var en grufull dom. Mye sto på spill. Uten dette oppgjør, ville ikke vi hatt noe nådebudskap.
Gerhardt finner ikke sterke nok ord til å uttrykke den kjærligheten Gud møter oss med: Han, Sønnen, som eier himmelriket, fornedres i avmakt på forbannelsens tre. Han er under menneskers forakt og Guds dom.
I dette er hvilen, hvilen som en fortapt synder kan oppleve. Hvilen i nåden.
O hode, høyt forhånet
Gerhardt var fra barneårene fortrolig med latin. Han gjendiktet bl.a. en pasjonssalme fra middelalderen som fikk stor betydning: O hode høyt forhånet. I gjendiktingen får lidelsen ingen egenverdi ut over at Jesus ved sin død forløste oss fra syndens skyld og dødens og djevelens makt. Merk hvordan salmen lar lar én kroppsdel betegne hele personen — slik også den opprinnelige salmen gjorde det:
O hode, høyt forhånet med blodig sår og ve,
O hode tornekronet til smerte spott og spe,
O hode som var hedret og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret: Vær hilset hjertelig!
Og nå henter han igjen fram budskapet fra Jes 53: "… såret for våre synder, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham …"
Min Jesus du er såret for mine synder så,
jeg burde have båret den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis.
Ta dette med deg nå i fastetiden. Du er nok en synder. Men Jesus er en virkelig frelser for virkelige syndere.
