Fra kl 12.00 til 15.00, fra den 6.- 9. time ble det mørkt på Golgata. Bibelen sier det ble mørke over hele landet. Om dette har en «naturlig» forklaring som en type solformørkelse, vet jeg ikke! Jeg tenker helst at det er et særlig inngrep fra den allmektige Gud under verdenshistoriens viktigste begivenhet.
Mørket illustrerer hva som skjer i den åndelige verden. Det var virkelig mørkt på Golgata! Fortapelsen kalles i Bibelen bl.a. for «mørket utenfor». Jesus er inne i dette mørket, den tyngste lidelsen for oss. Han skal dø under «lovens forbannelse» for å kjøpe oss fri fra forbannelsen. Guds rettferdige vrede og dom over verdens synd rammer Jesus! Profeten Jesaja sier at «straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred» (Jes 53,5).
Helt ved slutten av disse timene, ved den 9.time, hører vi de fire siste utsagn fra Jesus. Vi møter ikke kjærlighetsutsagn, men først noen dype nødrop! Det som vi tror er Jesu 4.utsagn er dette:
«Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg» (Matt 27,46 Mark 15,34).
Gud kalles ikke Far. Nå er Guds farshjerte «fraværende». Jesus opplever helvete, gudsforlatthetens mørke. For en ufattelig lidelse for vår skyld!
For et offer fra den hellige og kjærlige Gud som bare er lys! Han gir sin kjære, enbårne sønn! Han lar forbannelsen, vreden, dommen over hele verdens samlede synd gjennom hele historien ramme sin elskede sønn. Hvorfor? Fordi Gud elsker verden, menneskene og fordi han vil at ikke en skal gå fortapt og havne i det evige mørke.
Ta til deg det store evangelium fra dagens utsagn fra Jesu kors. Jesus Kristus ble forlatt av Gud for at du som tror på ham, ikke skal bli forlatt av Gud, hverken nå eller i evighet. Han vil være din nærværende Far nå, midt inn i de tyngste kampene i livet. Og han vil være nær i all evighet: «De skal se hans ansikt og hans navn skal være på deres panner» (Åp 22,4)
Vi kan oppleve oss forlatt og glemt av Gud når det slett ikke kommer hjelp inn i vår livssituasjon. Og vi kjenner at vi fortjener å bli forlatt av Gud når vi har sviktet på det groveste! Men Bibelen forkynner noe annet: «Glemmer ved en kvinne sitt diende barn…? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg»( Jes 49,14-16).
