Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å avlives. Og de førte ham til det sted som på hebraisk kalles Golgata – det er utlagt: Hodeskallestedet – og de ga ham vin å drikke, blandet med myrra; men da han smakte det, ville han ikke drikke. Og de korsfestet ham der, og de to ugjerningsmenn med ham, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side, og Jesus midt imellom, og Skriften ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. Men Jesus sa: Fader, forlat dem! For de vet ikke hva de gjør.
Luk 23:32-34; Matt 27:33-35,38, ; Joh 19:17-18, Mark 15:27-28
Rå soldater spikret ham fast til korset. Skadefro mennesker sto omkring og så på. Da åpnet han sin munn, ikke til skrik og forbannelser, som forbrytere pleide å gjøre, men til bønn. ”Fader, forlat dem! For de vet ikke hva de gjør.”
Selv i denne stund tenkte han først på synderne. I sin kjærlighet søkte han etter formildende omstendigheter selv hos de grusomste mennesker. Her har han sett en ting som kan unnskylde dem, og på den grunner han sin bønn om tilgivelse for dem: De vet ikke hva de gjør. Uvitenheten fritar dem ikke. De trenger tilgivelse. Men nettopp fordi de synder i uvitenhet, kan de tilgis. Synden har ennå ikke nådd forherdelsens grad.
”Brødre, jeg vet at dere gjorde det i uvitenhet, liksom deres rådsherrer,” sier Peter. ”Så vend om, for at deres synder må bli utslettet.” Apg 3:17ff. ”Jeg fikk miskunn fordi jeg gjorde det uvitende i min vantro,” sier Paulus. 1. Tim 1:13.
Men forutsetningen for at den synd som er gjort i uvitenhet skal kunne tilgis er at en får vite om den, så en kan vende om fra den og få den oppgjort. Derfor sendte Jesus sine apostler først til Jerusalem for å forkynne dem som hadde korsfestet ham deres synder og kalle dem til omvendelse og syndenes forlatelse. Og for at Paulus skulle få forlatelse for sin uvitenhetssynd, måtte Jesus åpenbare seg for ham, så han ble vitende om at det var Kristus han forfulgte.
Når Herren slik lar oss få vite om våre synder, så er det for at vi skal kunne vende oss til ham og få dem utslettet. I selve overbevisningen om synd ligger en forsikring om at Gud vil tilgi, for han kaller oss til tilgivelsen på denne måten.
Men på samme tid tar han også den eneste formildende omstendighet ved vår synd fra oss. Etter at en har fått vite om sin synd, gjelder det ikke lenger dette: ”de vet ikke hva de gjør.” Da vet en det. Og da er det bare ett av to å gjøre. Enten å omvende seg å få synden utslettet, eller å forherde seg.
