Vår første norske julesalme
1. Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal
et "Ære være!" i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne i fryds basuner støt
for Guds enbårne som er i dag oss født!
Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød!
2. Til kirken samle seg fra hver gård og grend
de unge, gamle av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder så glad en julefest,
Guds rikes gleder, Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder vår Herre selv vær gjest!
3. Guds store under! Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder, Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres Guds barns Halleluja,
la strengen røres for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres med ham til himlen glad!
Gjennom flere slektsledd har Magnus B. Landstads salmebok preget det norske folk. Salmene bar Ordet til hjertene slik det også ble bedt: "La Ordet gå i arv og eie til våre barn i tusen ledd".
Landstads originale salmer er noe av det ypperste som er skapt her til lands. "Fra fjord og fjære" har fått betegnelsen Vår første norske julesalme. Det har vært hevdet at denne, sammen med "Jeg vet meg en søvn i Jesu navn", skiller seg ut som det beste i dikterens store produksjon og står i en klasse for seg.
"Fra fjord og fjære" sto i et lite hefte med julesalmer som kom ut i 1856. Dette var noe av det første Landstad ga ut. Han var glad i julehøytiden. Og han var glad i norsk natur. I denne salmen favnes hele det norske vinterlandet og den preges av sterke naturopplevelser. Det har vært hevdet at salmen ikke kan synges noe annet sted enn i Norge, den er så innvevd i norsk lynne og norsk sed og skikk at en oversettelse av den er umulig. Den ville ikke bli forstått om den ble sunget i Danmark.
Ellers er rammen hjemmet, bygda, kirken og landet - og grunntonen er denne: "Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød». Det er dette som er julens egentlige budskap: Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, ble født til vår jord for å frelse mennesket som var fortapt. «Guds store under!» Og målet er klart og stort: «Nå skal vi føres med ham til himlen glad!»
