Uten at de er klar over det, var det kollegene mine som satte meg på sporet av denne artikkelen. Temaet rundt lunsjbordet var samfunnsendringer og hvordan myndighetene oppfordret befolkningen til å kjøpe dieselbiler for noen år siden mens disse kjøretøyene nå er klassifisert som miljøverstinger. På samme måte var det med oljefyring; for ikke så mange år siden hadde en kollega investert i en ny, sikrere oljetank, mens det nå har blitt lagt ned forbud mot å fylle på mer olje.
Kommentaren som fikk meg til å lytte mer oppmerksomt var denne: ”Det er mange store investeringer som er gjort, som man kan angre på i etterkant”. Det kommer fram ny informasjon, ny politikk, nye samfunnsvridninger og plutselig er valg vi tidligere gjorde i god tro nå ganske dumme.
Det finnes sikkert foross-lesere som har satset penger på aksjer, fond eller pengespill og gått i minus. Jeg håper du i så fall ikke har tapt mer enn du hadde råd til.
I mindre skala, men samme sak, jeg gjetter at flere av dere har hatt en lignende opplevelse som meg; man kjøper noe og er fornøyd med beslutningen helt til man kommer hjem og ser varen i et nytt lys. Det føltes ikke verdt pengene etterpå, kanskje passet det ikke helt som du hadde håpet eller du finner samme produkt billigere et annet sted? Det som først var ei god investering har blitt dårligere. Det var ikke verdt pengene.
Tankene mine spant bort fra lunsjsamtalen og vandret inn i de helliges samfunn. Ressursene er ikke likt fordelt. Vi har ikke alle like mye penger, like stort nettverk eller like mye krefter, men vi har alle blitt gitt 24 timer hver dag. Tid er en dyrebar ressurs og nær sagt et knapphetsgode i den travle tid vi lever i.
Hvilke investeringer gjør vi? Den viktigste investering som du og jeg overhode kan gjøre, er å høre Guds Ord, for ”troen kommer av forkynnelsen som en hører” (Rom 10:17). Vi inviteres til å komme trofast til Guds hus og investere i våre sjelers frelse ved å låne ut ørene våre til dem som er kalt til å våke over våre sjeler. Benytt hver eneste søndag til å høre Guds Ord.
Kalde søndagsmorgener med skraping av en isdekt frontrute er verdt det. Tidlig avreise med bussbytter for å komme fram er verdt det.
Istedenfor å finne din faste plass, setter du deg ved siden av tantes svigermor i benkeraden, hun som nettopp ble enke. Investér i henne. Rett før du stuper i seng en lørdag kommer du på at du har glemt å bake kake til kirkekaffe. Også denne innsatsen er verdt det. Du husker på løftene du har gitt og lærer fadderbarnet ditt opp i den kristne troen.
Jeg nevner her hverdagslige, relativt små investeringer. Martyrene i den kjempende kirke vitner med sitt blod at troen som vi lever for, også er verd å dø for. Der koster troen mer enn hva jeg har nevnt ovenfor. I Daniels bok, kapittel 6 leser vi om årsaken til at Herrens trofaste tjener ble kastet i løvehulen: Kong Darius lot det bli satt opp et skriv med påbud om at hver den som i løpet av tretti dager ba til noen gud eller til noe menneske, uten til ham, skulle kastes i løvehulen. Slik reagerte Daniel:
I sitt hus hadde Daniel i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort. Dan 6:11
La ditt daglige andaktsliv være inspirert av Daniel.
Hvordan investerer vi tiden vår? Jeg har vært inne på dine egne åndelige behov og vil nå peke på din neste. Kolleger du møter fem dager i uken. Familiemedlemmene dine. De som henter i barnehagen samme tid som deg. De som sitter i kassa på matbutikken. Venner du ikke er kjempegod til å holde kontakten med.
Hvis vi zoomer ut, vet vi at verden er full av nød men du trenger ikke nødvendigvis å reise til verdens ende i tjenesten for Gud; kallet som Gud har gitt deg, lever du ut her og nå. Hva vil Gud med både ditt og de andres liv? I 1 Tim 2:4 leser vi hva som er Guds vilje:
Gud, vår frelser, vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 1 Tim 2:4
Se menneskene Gud har plassert omkring deg. Husk at da den fattige Lasarus lå ved den rike manns port, full av sår, var situasjonen en prøvelse for den rike mannen, enda mer enn det var en prøvelse for Lasarus! Finnes det folk nært deg, som er åndelige Lasarus’er, som Gud har sendt din vei? Har Gud gitt deg både ressurser å investere med, samt noen å investere i? Har du åpne øyne for slike muligheter?
Husk på at du selv er en fattig tigger i møte med Gud. Du bærer på vonde sår, og Gud forbinder sårene dine. Du sliter med synd, og Gud tilgir og reiser deg opp. Elsk som en tilgitt synder, for den som er tilgitt mye, elsker mye. Still deg til rådighet for å vaske andres føtter på samme måte som Mesteren har gjort oss rene i dåpens bad og slik Han vasker våre føtter hver dag i en stadig nådestrøm.
Hvil i påminnelsen om at du kan frelse din neste like lite som du kan frelse deg selv. ”Vi tror at vi ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, vår Herre, eller komme til ham”. Slik begynner Luthers forklaring til 3. trosartikkel. Videre leser vi oppklarende:
Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles kristne tro. I denne kristne kirke tilgir han daglig meg og alle troende alle synder. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle troende i Kristus et evig liv.
Du kan altså ikke på noen måte frelse deg selv og du makter heller ikke å frelse din neste, det kan bare Gud gjøre. Men du kan investere i din neste. Du kan være en som ser den som er bundet, det være seg av kjærlighet til verden eller den som er viklet inn i syndens snare. Det kan være det menneske som er sliten og nedfor. Du kan stoppe den som har det for travelt og du kan støtte den som ikke klarer å reise seg opp uten hjelp. Du kan peke på Jesus og vitne om den dyrebare frelsen vi har fått, ikke av egen fortjeneste, men i lys av Jesu offerdød for oss.
De fleste av oss opplever kortere eller lengre perioder i livet der vi har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Hvis du har kreftene som trengs, vil jeg gjerne minne deg om muligheten til å invitere med folk til kirke og bedehus selv om du har blitt avvist hundre ganger før. Plutselig kommer dagen da de ikke sier nei, og hvem vet om det vil skje i dag. Du vet selv best hvilke mennesker Gud har plassert i nærheten av deg, og som du kan investere i. Kanskje det er plass til én til på bønnelisten og rundt middagsbordet ditt?
Det er ikke sikkert at det er du som får høste fruktene av det du sår. Det kan hende du vil invitere hundre ganger uten å få et ja, men kanskje kommer det noen etter deg som får lov til å se de velsignede resultatene av investeringene dine.
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Sal 1:1-3a
I en tid du kanskje ikke forventer det, gir det frukt.
Husker du sitatet fra begynnelsen av denne artikkelen? ”Det er mange store investeringer som er gjort, som man kan angre på i etterkant”. Nå vil jeg si at det er mange, både store og små investeringer som er gjort i Jesu navn, som man kan aldri noensinne vil angre på i etterkant.
På den ytterste dag, når vi skal stå i kledd i lange, hvite kapper av Kristi rettferdighet og vi skal få se en skare som er så stor at ingen kan telle den, bestående av frelste fra alle verdenshjørner, da vet jeg av hele mitt hjerte at ikke en eneste kommer til å angre på det som ble prioritert og investert i Guds rike i løpet av det korte livet på jord. Og vi skal rope med høy røst og si:
Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! Åp 7:10
Amen, ja kom, Herre Jesus!
