I Romerbrevet 8:31 stiller Paulus et overraskende spørsmål :
Er Gud er for oss, hvem er da imot oss?
Det er raskt stilt. Og den ytre betydningen lett forstått. Men innholdet er radikalt.
«Er Gud for oss.» Disse fire ordene oppsummerer alt han har skrevet så langt i brevet. For ved Jesu død og oppstandelse i mitt sted er jeg gjennom troen på ham kommet i fellesskap med Gud.
Da er Gud ikke motmeg lenger. Han er formeg – på min side. Gud ser nå med glede på meg. Han kjenner meg, ønsker meg bare godt og vil velsigne meg.
Gud erfor oss! Det er konklusjonen på hele Bibelens budskap.
Men når nå dette er saken, kan da noe som helst av det jeg møter som menneske i mitt liv egentlig skade meg? Jo, det kan kjennes som om mye av det jeg erfarer gjør meg vondt. Men skader det meg sånn egentlig? Paulus mener åpenbart nei. Og fire vers før gir han én god grunn til det:
Vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud. (v. 28)
Hm. Tar ikke Paulus her munnen for full? Smak litt på det han sier. For også dette er voldsomt radikalt: Kan virkelig alle ting, smått som stort, gledelig som vondt, – alt som jeg møter virkelig «tjene til det gode» (NO2011) for meg?
Om det virkelig er sant, betyr jo det i prinsippet frihet fra alt som bekymrer og uroer, eller det som gjør meg vondt – og alt det jeg ikke forstår hvorfor skjer. Dette vonde jeg erfarer – eller frykter for å oppleve – vil jo likevel være et gode for meg!?
Apostelen stiller ikke spørsmålet en gang. Han fastslår med den største selvfølgelighet at «vi vet at alt tjener til det gode». Punktum.
Forstår?
Dette begriper jeg ikke. Eller det vil si: Jeg forstår rent logisk hva Paulus sier. Men jeg har erfaringer i mitt eget liv som jeg fortsatt ikke forstår at Gud har virket noe godt ved.
Om du som leser dette lever med helt igjennom uforståelige og vonde erfaringer i livet ditt: Vit – du er ikke alene. Mange troens kvinner og menn har kjempet samme kamp som deg. Deres eneste håp var å lukke Herren inn i dette smertelige. Og når de gjorde det fikk de før eller senere erfart at Gud vendte også det til det gode, nemlig – å ved sin underfulle makt bruke også dette til velsignelse for tid og evighet.
Dette må ikke sies med lettvinthet. Men ved Guds egne løfter og ved de troendes erfaringer, kan jeg likevel si: Legg av alt hos ham. Gud kan romme alle ting i ditt liv. Vent på ham! Så vil også du få erfare det samme. Herren din Gud sier jo til deg:
For jeg vet hva jeg tenker om dere, jeg har fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Jer. 29:11
Paulus er ikke usikker på om alt tjener til det gode. Langt mindre er Gud er usikker på hva han slags tanker han for deg og han vil gi deg.
