Gud er i sitt vesen bare lys. En veldig sannhet, som jeg ikke fatter rekkevidden av – før i evigheten. For der trengs jo ingen sol: Guds herlighet stråler og gir selv lys! (Åp. 21:23)
”Gud er lys”. Den som er hos ham, blir merket av det. Det fikk Moses erfare, når han hadde vært i Guds nærhet på Sinai. Når han kom ned skinte ansiktet hans så sterkt at et plagg måtte legges over ansiktet for å dempe lysstrålen (2. Mos 34:30ff).
”Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.” Hos ham er alt synlig og åpent. I dette store lys finnes ikke den minste krok med skygge eller mørke. Ingenting trenger her å skjules, holdes hemmelighet. For hos ham finnes ikke noe urent eller ondt.
Den som skal være hos ham, må være som han. Ingen som skal ha med ham å gjøre, kan ”vandre i mørket” (1. Joh 1:7). Men i oss selv har vi dette – som vil holde noe skjult. Som vil tildekke det vi vet vi ikke skulle gjort. Som hvisker det som ikke tåler å sies høyt.
Men: Du og jeg er kalt ut av mørket, til å leve i lyset. Til å komme fram for ham med alt, også det vi skammer oss over, som vi skulle ønske ingen visste om.
Er det noe i ditt liv du forsøker å skjule for Gud – og kanskje for mennesker, som ikke tåler dagens lys? Da er du i fare.
Synden i seg selv er ikke ditt store problem. Men at du holder synden i mørket. Kommer den derimot i lyset og blir erkjent, renses du. I lyset fordufter synden som morgendis forsvinner ved soloppgang. (Jes 44:22) Ja – lever du med alt i ditt liv i lyset, er du i en kontinuerlig og fullstendig renselse for all synd. (1. Joh 1:7)
Jesus kom til verden som selve Lyset. Men mennesket elsker å leve i mørket med sitt liv fordi det gjør det onde.
For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Joh 3:20
Derfor: Frykt – og fly – mørket! For som eventyret forteller at trollet sprekker i sola, mister også synden makt over deg når du er i lyset.
Velkommen inn i lyset! Det er godt å være der!
