Vi er midt i fastetida og påska nærmer seg med stormskritt. Fokuset i fasten er spesielt på lidelsen, Jesu lidelse.
Har du tenkt over hvor stor lidelse det må ha vært for Jesus å komme ned fra den himmelske herligheten hvor han levde i en perfekt relasjon til Faderen og Ånden? Og så kom han ned til en skrøpelig og syndefull jord. Han gikk fra en himmelsk herlighet og harmoni til en verdslig syndighet og ubalanse. Vi kan kanskje til tider merke kontrasten i våre egne liv hvis vi går fra et miljø til et annet. Men kontrasten må ha vært desto større for Ham som var Gud selv.
Du kjenner kanskje til ordene fra Filipperne 2:6f, Kristushymnen:
Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Fil 2:6-7
Har du tenkt på den doble betydningen av ordet ”da”. Det har både en tidsmessig side, ”på det tidspunkt da” og en årsaksmessig side, nesten ”fordi”. Det er viktig for oss å holde fast ved at det er det tidsmessige som betones her. Han ble ikke fornedret fordi han ble et menneske. Fornedrelsen var ikke å bli menneske. Det ville være å snike inn gnostisk forakt for det materielle og skapte i vår skapelsesglade kristne tro. Fornedrelsen skjedde derimot samtidig – på det tidspunkt da – han ble menneske og tok del i denne syndens verden.
Han som var den opphøyde og hellige Gud, ble fornedret som et menneske idet han tok del i vår syndige verden. Hver dag på jorden må ha vært en lidelse for han som kjente til så mye bedre tilstander. Dette er verdt å grunne på og prise Gud for, han som var villig til å komme til jorden og lide som menneske og ble lydig helt til døden, ja korsets død.
Han fikk del i samme liv som oss og led på samme måte som oss. Han ble fullt og helt en av oss. Han visste og vet hvordan det er å være menneske.
I Hebreerne 2 finner vi to årsaker til hvorfor Jesus måtte bli menneske:
Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Hebr 2:17
For det første, han ble menneske for å fullt ut kunne sone dine synder. Han ble lydig helt til korsets død for å sone for syndene og lovbruddene våre. Vi er avhengige av en syndfri og fullkommen, men menneskelig, øversteprest som kunne bære frem det fullkomne offeret for våre synder. Han var både offer og øversteprest.
Men så kommer den andre årsaken i det neste verset:
Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet. Hebr 2:18
Hans lidelse var for å kunne hjelpe oss som blir fristet og lider. Han er ikke en fraværende og distansert Gud, men han er nær og han er medlidende! Han kjenner til hvordan du har det, alle dine fristelser, dine synder og dine lidelser. Og han vil komme med hjelp midt i dine synder, fristelser og lidelser.
Fastetida er ei tid for å vandre sammen med Jesus fra de himmelske saler ned til vår syndige jord og opp til Golgata på lidelsens vei. Det gjorde han både for dine synders skyld og for å kunne komme deg til hjelp i alt.
