Da de hadde sunget lovsangen, gikk Jesus etter sedvane over bekken Kedron ut til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. Og Jesus sier til dem: I denne natt skal dere alle ta anstøt av meg; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden og hjordens får skal atspredes. Men når jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt. Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: l denne natt, før hanen galer to ganger skal du fornekte meg tre ganger. Men Peter ble ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa alle disiplene. Mark 14:26-31
Hans disipler fulgte og med ham. De var ikke bare sammen om feststunden og lovsangen, men de holdt også sammen da de gikk over bekken Kedron, Svartbekken, som navnet betyr. Og da gikk de over grensen inn til lidelsen, Jesu grenseløse lidelse og dype fornedrelse.
Tanken på at de nå skulle svikte sin Mester opprørte dem. «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Slik sa de alle. Og den innstillingen er rett, for den er født av troen og kjærligheten. La så være at ingen maktet å følge ham helt fram. Det de opplevde nå hjalp dem allikevel til å følge ham lenger siden. Joh. 13:36; Joh. 21:18-19.
Hvor langt vi skal følge ham inn i hans lidelsessamfunn, vet ingen av oss på forhånd. Men i denne fastetiden vil vi i ånden følge ham på hans lidelsesgang. Og ved det vil vi ruste oss til også i kjødet å følge ham inn i hans lidelsessamfunn når han kaller oss. For han har jo sagt: «Om noen er min tjener, han følge meg.» Og vårt skrøpelige hjerte sier tross alt: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!»
Jeg slipper Jesus ei, fra ham vil jeg ei trede,
vi sammenbundet er med kjærlighetens kjede.
Meg intet skille skal fra Jesu kiærlighet,
men han skal drage meg hjem til sin herlighet.
