Vi er skapt til å tjene Gud. Det er ikke en revolusjonerende ny tanke, men jeg tror flere av oss trenger å jevnlig rette fokus mot hva det faktisk betyr.
I flere år har jeg vært engasjert som frivillig i forskjellige menigheter, og har erfart at det både kan være givende og tappende. Det vet jeg at jeg ikke er alene om å kjenne på. Jeg tror at disse erfaringene om at tjeneste i menighet kan være slitsomt og mer stressende enn givende gjør at mange kan ha et litt anstrengt forhold til det å snakke om «å tjene Gud».
Jeg tror også at i mange sammenhenger kan vi fort bli mer oppgavefokusert, istedenfor å ha fokus på det tjeneste faktisk handler om.
På en måte kan vi si at Efeserne 2:10 oppsummer hva det vil si å være Guds tjener. «For vi er hans verk, skapt i Kristis Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Vi er skapt av Gud, og vi er skapt til gode gjerninger. Hvem andre enn skaperen kan definere hensikten med skaperverket?
Det Paulus skriver til efeserne omfavner noe universelt. Det står ikke «De med spesiell evne til å se de svake er skapt til gode gjerninger» eller «de med musikalske evner er skapt til gode gjerninger». Gud har lagt forskjellige styrker og svakheter i oss alle, og derfor er det naturlig at gode gjerninger ser forskjellig ut hos hver av oss.
Andre del av verset i Efeserne presiserer at gode gjerninger ikke er noe vi gjør i kraft av oss selv. Også Jesus sa «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Mark 1:17). Det første Jesus sier vi skal gjøre er å følge ham, og så er det han som skal gjøre oss til menneskefiskere.
Livet i tjeneste er ikke et prosjekt vi selv er ansvarlige for. Det er Gud som er prosjektleder, og vi får være med på det han gjør. Det betyr ikke at vi aldri kommer til å ha dager og perioder der vi er slitne eller mangler motivasjon til å utføre de gode gjerningene og leve et liv i tjeneste, men det er akkurat i disse periodene det er ekstra viktig at Jesus sier «følg meg» først. Før alt annet er vi kalt til å høre til hos Gud, det er hos han vi får hvile og hente nye krefter.
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Jes 40:29
I menigheten jeg jobber blir vi sendt ut fra hver gudstjeneste med ordene: «Hvil i Guds nåde, og tjen Herren med glede». Rekkefølgen her er viktig, og jeg tror det er helt avgjørende for at det å tjene Gud og tjene andre skal oppleves som en glede.
