Takknemlighet er en dyd med trange kår. Men den bryter fram her og der. Den har evnen til å korrigere kravstore mennesker. Takknemlige mennesker er gode å være sammen med.
Bibelen nevner flere slike. En av dem hadde blitt helbredet. Nå kom han tilbake. Han jublet med høy røst og kastet seg ned ved Jesu føtter. Stemningen var full av takk.
Takknemlig og foraktet
Han var en samaritan, fra en folkegruppe som mange foraktet. Men for de første kristne ble han et ideal. Lukas skrev ned fortellingen om ham (Luk 17:15-19).
Senere gjenfortalte Lukas historien om en lam mann på tempelplassen i Jerusalem. Også han ble helbredet. I Jesu navn. Og snakk om takknemlighet!
Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud Apg. 3:8.
Vi ser ham for oss!
Takkeemnene omkring oss er flere enn vi kan telle. «Jag kan icke räkna dem alla, de prov på Guds godhet jag rönt», skrev Lina Sandell. Mange av oss svømmer i takkeemner: Mat og klær, helse og hjem, familie og venner, arbeidskraft og arbeidslyst. For ikke å snakke om de takkeemnene som angår frelsen og evigheten.
La oss følge i den takknemlige samaritans fotspor. Og la oss ta del i den ex-lammes jubelsang.
