Dette er første av seks andakter Endre Stene skriver lørdagene denne sommeren.
Hvorfor skal du lese dette? Er det noen grunn til at det jeg har å si om livet med Gud skal bety noe i ditt liv?
Jeg har jo ikke sett Gud med egne øyne. Jeg er bare et menneske under samme vilkår som du?
Vel – du må svare for din egen del. Men jeg finner frimodighet til å si noe om livet med Gud, fordi jeg anser meg selv som et vitne. Som en som har møtt Gud, har erfart noe med ham, og har sett hva Gud har gjort i menneskers liv.
Om du velger å tro på at det jeg vitner om er sant, er opp til deg. Men jeg kan ikke fornekte det jeg selv har sett.
For slik er det jo troen når nye mennesker: gjennom vitnesbyrd. Slik begynte det også når noen sa: «Jesus har stått opp igjen! Vi har sett ham!»
Noen trodde på dette vitnesbyrdet. Og Gud kom inn i deres liv. Så gjorde de selv erfaringer i sine liv om at de løfter Gud hadde gitt var sanne.
Disse lot så vitnesbyrdet fortsette i en lang lang rekke. Gjennom 2000 år. Helt til det også nådde meg da jeg var ung. Også jeg trodde, og fikk selv erfare sannheten i det de vitnet om: Herren er til. Han er nær. Han er kjærlighet.
«Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» (Augustin).
Men hva når jeg ikke finner hvile i Gud? Når tvilen om Guds eksistens blir for stor? Eller når jeg gjør smertelig erfaringer – eller har så tunge tanker – at Gud kjennes helt fraværende? Når synd i mitt liv fordømmer meg så mye at jeg tenker Gud ikke vil ha noe med meg å gjøre? Når livet står på spill?
Få ting gjør mer inntrykk på meg som det å samtale med mennesker som har vært i de tøffeste livs- og troskriser, men som gjennom krisen hang fast ved Gud som sitt eneste håp, og som til slutt kunne vitne: «Han sviktet ikke! Han kom til slutt. Ja, han var der egentlig hele tiden!»
Bibelen er full av slike vitnesbyrd, som oppmuntrer også oss til det samme:
Vent på Herren! Vær ved god mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren. Salme 27:14
Du som henger fast ved Herren, tross alle spørsmål, tvil og vanskeligheter: Du står sammen med alle disse som har levd sine liv – ikke ved å se, men ved å tro på hans løfter, og erfare at det holder.
Neste lørdag vil jeg dele et vitnesbyrd med deg fra Romerbrevet 8 om nettopp dette.
