Anklage og fordømmelse er fryktelig. Det rammer vår integritet og identitet, og dermed vårt forhold til oss selv, vårt indre «jeg». Herren vil derimot fri oss fra alt som bryter ned, og frigjøre oss fra fordømmelsene mot oss og i oss.
Hvem vil anklage Guds utvalgte?
Gud er den som rettferdiggjør.
Hvem er den som fordømmer?
Kristus er den som er død,
ja, mer enn det: som også er blitt reist opp,
som også er ved Guds høyre hånd,
som også går i forbønn for oss. Rom 8:33-34
Anklage kan komme fra mange hold. Først og fremst fra djevelen, hvis navn betyr «anklager» (fra gresk: diabolos). Hele hans virksomhet handler nettopp om dette: å få oss anklaget og fordømt, for tid og evighet.
Dernest kan mennesker anklage oss. Om det er grunnlag for det eller ikke: Mennesker er sjelden barmhjertig i møte med den som har gjort feil. Det har også manglende evne til å avsi rettferdig dom. Å «falle i menneskers hender» kan derfor være bitende vondt.
Når David hadde syndet med sin folketelling av Israel, og som straff får valget mellom å være overgitt til hungersnød, fienders sverd, eller av Herrens engel rammes av pest, velger David det siste. For:
La meg helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle. 1. Krøn 21:13
I Davids svar ligger dyrekjøpte erfaringer med menneskers ubarmhjertighet.
Så kommer anklagene fra vårt eget hjerte. For når hjertet vårt rommer selvfordømmelse blir frimodigheten på egne vegne ødelagt, og vi brytes ned som mennesker.
Når Gud er dommeren
Men Herren vår Gud er ikke «anklageren». Han er derimot både rettferdig – og barmhjertig. Og om vi fordømmer oss selv, «så er Gud større enn vårt hvert og kjenner alle ting». (1. Joh 3:20) For det er jo kun Han som er i egentlig posisjon til å avsi noen som helst dom. All menneskelig domstol henter derimot sin autoritet og rett fra selve Høyesteretten.
Så – hvem tør å anklage Guds utvalgte, når Gud har sagt sitt? Om han fordømmer oss, så finnes det ingen ankemuligheter over ham. Men om han frifinner, så kan heller ingen rokke ved det.
Han som har domsmyndigheten sier nemlig: «Kristus er den som er død. Han har tatt straffen og dommen på seg for alt i ditt liv som gir grunnlag for anklage. Ved troen på ham er du derfor fri fra fordømmelse. Ja, ikke bare det: Kristus er også reist opp fra de døde, og sitter nå her ved min høyre hånd. Og her ber han for deg! Ser du: Det er ingen fordømmelse igjen over deg!»
Når Gud slik har avgitt frifinnelsesdommen, så kan heller ingen andre med noen rett fordømme deg. Da trenger du heller ikke å skamme deg. Ja, Gud kaller deg til å erkjenne dine feil og synder – til et redelig oppgjør. Men han ber deg ikke om å skamme deg. For skammen forteller deg bare at du er et ingenting. En feil. Og det er jo ikke sant. Du er derimot Guds elskede skapning, som hans sønn gav sitt liv for. Derfor:
Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! Salme 34:6
I Jesus navn kan du heve hodet og gå frimodig verden i møte.
