Jesus ville ha sine disipler med til Jerusalem og til Golgata for at de kunne være øyenvitner til det som der skjedde.
Slik er det også i dag: Jesus vil at vi, ved Den Hellige Ånd, og med hjertets opplyste øyne, skal få et glimt av det Guds lam som bar all verdens synd.
Og med enkle ord males sterke bilder:
Angst og forferdelse kom over Ham
Han er bedrøvet inntil døden. Han sliter seg fra sine venner, og faller med ansiktet til jorden. I den kalde natten drypper svetten etterhvert til jorden, som blodsdråper. Én time er han i bønn.
Disiplene er i søvnens favnetak. Han går fra dem til ny bønnekamp, for andre gang. Og for tredje. Jesu bønn til Far om å få slippe å tømme lidelsesbegeret endres gjennom disse tre timene. Den blir mer og mer tillitsfull og overgitt: Når Han siste gang reiser seg, er sjel og ånd helt og fullt lagt i Fars hender og vilje. Han ser seg ikke mer tilbake. Rolig går Han sine fiender i møte.
Pilatus lot Jesus hudstryke
De 39 slag.
Med de lange piskene av rå oksehud.
Med hendene bundet til en pæl i bakken.
Med bøyd rygg og stram hud.
Den evige, den rene, lar seg herje med av kolonimaktens brutale torturister.
Han bar selv sitt kors
Det tunge uhøvlede korset legges ned på en sønderslått rygg. Og Jesus sparkes i gang, mot retterstedet. Han er svekket etter nattevåk og tortur. Ganske fort segner han under byrden.
En tilfeldig tilskuer må det siste stykket bære hans kors. En afrikaner, fra et område i dagens Libya. Simon fra Kyrène.
Og de korsfestet ham
Korset ligger på bakken. Der legges Jesus på rygg, med utstrakte armer. Og så høres lyden av tunge hammerslag. Grove hjemmesmidde nagler drives inn gjennom hender og føtter. Gradvis, med tau og taljer, reises korset, så mer og mer av kroppsvekten henger i naglene. Når korset står i lodd, kiles det fast. Og Jesus henger som et slakt mellom himmel og jord.
Han bar våre synder. På sitt legeme. Opp på treet.
Min Gud, min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?
Dette er det sterkeste bildet. Den fysiske lidelsen var enorm. Men gudsforlatthetens mørke var likevel verre. Det har ingen andre enn han opplevd. Der Far, med alt som godt er, trekker seg bort. Og tilbake er bare dommen, straffen og smerten. Ikke bare hans kropp, men også hans sjel og hele Hans indre er gjort til et offer. (Jes 53:10)
Vi skal ikke gråte over Jesu lidelse. Men vi skal gråte over oss selv og over våre barn!
For det er hos oss årsaken ligger til all denne smerten:
Såret for våre overtredelser.
Knust for våre misgjerninger.
