En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
Men den annen svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under den samme dom? Og vi med rette; for vi får igjen hva våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noe ondt. Og han sa: Jesus! kom meg i hu når du kommer i ditt rike! Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i paradis.
Luk 23:39-43
Utstøtt fra mennesker. Utstøtt fra Gud. Slik kjente han seg. Harde hender skjøv ham ut fra fellesskapet. Skarpe spikrer slo det fast: Vi vil ikke ha ham tilbake! Så han der for å dø. ”Syndere skal ikke bli stående i de rettferdiges menighet.” Det ordet hadde han nok hørt fra han var barn. Men nå gjaldt det ham selv. Han skulle ut herfra.
Hvorhen?
Ut i mørket. Sverd møtte ham fra menneskene og stengte veien tilbake til livet. Sverd møtte ham fra paradisets port og stengte veien til det evige livet. Utenfor, det er en røvers lodd. Utenfor i tid og evighet.
I denne sin nød var det han vendte seg til Jesus med sin ydmyke bekjennelse og sin beskjedne bønn.
Og da fikk han høre det ufattelige. ”Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i paradis.” I paradis – hagen der mennesket en gang vandret fortrolig sammen med Gud, men som ble lukket og stengt da det ble syndet. I dag – ikke en gang om lenge, men i dag skal du være med dit. Rett fra forbryterdøden på et kors og inn i paradis! Kan det gå an? Må ikke kjerubene sperre veien med det luende sverdet for en slik uverdig gjest? ”Du skal få være med meg,” sa Jesus. Ja, da går en trygt. Han er ikke bare så rettferdig og ren at han kan gå inn i paradis selv, men han kan endog ta de største syndere med seg på sin rettferds regning.
Forsto han dette, den stakkars røveren? Sikkert ikke. Hvem kan forresten forstå det? Men han trodde det og døde salig på det. Da han kom til paradisets port, fant han en åpnet dør. Sverdet var borte, for det hadde gjort sin gjerning. Jesus var gjennomboret av det istedenfor røveren. Adgangen var fri.
Og den er ennå fri. Hver den som med røveren vender seg til Jesus i bønn og bot skal tross all sin synd ikke bli støtt ut, men tatt inn i hans samfunn. Og i sin siste time skal han få høre denne vidunderlige sluttakkorden på sitt jordeliv: ”I dag skal du være med meg til paradis.”
