Da nå Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenger og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hva kommer det oss ved? Se du dertil! Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg; og han styrtet ned og brast i to, og alle hans innvoller veltet ut, og det ble vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem.
Matt 27:3-5; Apg 1:18b-19a
Hos Judas får vi se synden som under et for størrelsesglass. Og her ser vi at det er ingen ting som lønner seg så dårlig som det å synde.
Han fikk ingen venner i sin synd. Den skaffet ham fine «kontakter». Men den dag han kom i nød, fant han ingen venner. Da møtte han bare kalde hjerter. – Synden kan sveise sammen til bander og svirelag, men aldri til vennesamfunn. Synd gjør ensom.
Han fikk ingen glede av sin synd. Da synden var fullbyrdet, kom frukten, ikke som glede og tilfredsstillelse, men som en nagende, fortærende anger som han ikke kunne leve med.
Han fikk ingen vinning av sin synd. De tretti sølvpengene fristet ham så han solgte sin sjel for dem. Men han fikk ikke mer av dem enn musen fikk av flesket da fellen klappet sammen over nakken på den. Syndens vinning er et Satans agn. Det står og frister i dødens felle. Judas’ synd var forferdelig stor. Og følgene av den ble tilsvarende store, så de er lette å se. Men selv i de finere former har synden de samme frukter, for den har sin sanne art i alle grader og avskygninger.
Synden er alltid destruktiv. Den bygger aldri opp noe godt, men bryter alltid ned. Den gir aldri sann rikdom, for dens vesen er å øde. Den tjener aldri livet, for den har døden i seg. ”Når lysten har unnfanget, føder den synd, men når synden er blitt fullmoden, føder den død,” skriver Jakob, Jesu bror.
Det er alltid dumt å synde. Det er å gjøre seg til narr for Satan, å tuske bort evige livsverdier og å leke med sin sjel. Ingen har gjort en handel med Satan uten å bli snytt. Men det er enda verre, det er grusomt å synde, for det er å svikte Jesus, han som elsket oss like til døden på et kors.
Og allikevel er det ikke bedre med oss enn at vi blir overlistet av Satan gang på gang hvis vi ikke holder oss nær til Jesus. Det er bare han som kan berge oss fra syndens bedrag.
