Luther ville reformere kirken. Han ønsket å blankpusse selve sentrum: Evangeliet om hvordan vi blir rettferdige for Gud.
Men i sin lille lærebok i trosopplæring lot han likevel artikkelen om skapelsen være punkt 1. Den hører logisk sett til foran læren om frelsen.
«Jeg tror på Gud Fader, Den Allmektige, som skapte himmel og jord.»
Luthers forklaring er som glad musikk. Vanskelige diskusjoner hører nok med når vi snakker om skapelsen. Men for en kristen er takketonen selve grunntonen. Skapergavene er gitt – og gis fortsatt – av «ufortjent faderlig godhet».
Gjør nå Luthers ord til dine, selv om konkretiseringen hans ikke helt passer til din situasjon:
«Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger, at han har gitt meg legeme, sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles holder alt dette ved like.
Jeg tror også at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, kone og barn, åker, husdyr og alle gode ting, – at han hver dag forsørger meg rikelig med det jeg trenger for å leve, – at han verner meg mot alle farer, vokter og bevarer meg mot alt vondt.
Alt dette gjør han av bare faderlig, guddommelig godhet og barmhjertighet uten at jeg på noen måte har fortjent det eller er verdig til det.
For alt dette skylder jeg å takke og lovprise ham, tjene og lyde ham. Det er både sant og visst.»
