Da ingenting fantes, var det kjærlighet. Før stjernene og solen skinte, før et eneste gresstrå kjente vindens varlige berøring, hadde din himmelske Far gjort seg opp sin mening: Han ville gjøre deg til sin for alltid. Han bestemte seg for å rekke hånden sin ut til skaperverket, som han visste kom til å bli ødelagt av synd, og ta deg med seg hjem. Han ville finne den lille hjemløse som lå i en pøl av overtredelser, vaske deg ren i sin enbårne Sønns blod, og bringe deg hjem til sitt rike.
Da du kom til verden, ble du født utenfor Guds armer, men lenge før du ble født, faktisk til og med før Adam ble født, erklærte Gud Fader at han ville være din Far.
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede.
Ef 1:4-6
Så ikke vær redd. Selv når verden raser omkring deg og stormene i livet ditt er altoppslukende, kan du ha fred. Du hviler i Guds armer. Han kontrollerer vinden og bølgene og han elsket deg allerede før vinden ble til og den aller første bølgen slo mot klippene.
Skyldfølelsen kan river hjertet ditt i stykker. De syndene du har begått raser kanskje mot deg og brøler at Gud aldri kunne elsket en som deg. Men du må ikke tro på disse løgnene! Før synden fantes, ventet Guds trofaste kjærlighet på deg. Han ville utfri deg og forløse deg ved Jesu blod og i dåpens vann.
Før noe som helst var skapt, fantes Guds kjærlighet. Før noe eksisterte, kjente Gud deg og Han elsket deg. Det var derfor han skapte hele universet; for å være din elskede Far for alltid. Frykt ikke. Selv når verden omkring deg går i stykker, er Jesu blod pålitelig. Det som Jesus gjorde på korset vil føre deg som tror på ham helt hjem, til Guds favn, han som har ventet på å ta imot deg for alltid, helt fra evighet av.
Andakten er opprinnelig publisert HER og er oversatt til norsk av Silje Kiil.
