Fra å ha vært i fastetid, går vi nå inn i påskehøytiden. Men palmesøndagsteksten handler ikke om faste og sparsommelighet.
1 Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde.
2 Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords med ham.
3 Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft.
4 Da sier Judas Iskariot, en av hans disipler, han som skulle komme til å forråde ham:
5 Hvorfor ble ikke denne salve solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen og han tok av det som ble lagt i den.
7 Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for gravferden min!. 8 For de fattige har der alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Joh 12:1-8
Sløsing eller nøysomhet?
Det er lørdag – seks dager før påske. Som så mange andre besøkende til Jerusalem i påskehøytiden, bor Jesus i Betania. Landsbyens folk lager så et ”festmåltid” til ære for Jesus. Lasarus, som nylig er reist opp fra de døde, er der, og søsteren hans Marta varter opp.
Så kommer Maria inn døren, den tredje i søskenflokken. Hun har med seg en alabastkrukke (Matt 26:7). I den er det cirka 1/3 kilo med ekte nardussalve. Denne salven omtales i Høysangen som særlig velluktende (Høys 1:12). Den er ekstremt kostbar, og tilsvarer omtrent ei årslønn.
Ei gjennomsnittlig årslønn i Norge er 500 000 kr. For det kan vi få en splitter ny VW Sharan. Eller en enebolig et godt stykke ut på bygda. Det er ingenting som tyder på at Maria var velbeslått. Hun bruker nå sannsynligvis penger som er spart over mange år. For å få tilgang til kremen må krukken først knuses (Mark 14:3). Så salver Maria Jesus, først hans hode (Matt 26:7), så hans føtter. Deretter løser hun håret og tørker føttene.
Disiplene blir sinte: ”Hva skal denne sløsingen tjene til?” (Matt 26:8) Og Judas sier: ”Hvorfor ikke bruke disse pengene på de fattige i stedet?” Hadde jeg vært der, ville jeg garantert tenkt det samme. Jeg er økonomisk anlagt, og bruker ikke mer enn nødvendig. Men dette er så sløsete at jeg tror de som heller ikke er spesielt sparsommelig iblant oss, ville ha reagert.
Nøysomhet er en god ting.
Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 1.Tim 6:6
Vi er kalt til å være fornøyd med det vi har og å bruke pengene våre på fornuftig måte. Problemet (vårt) for de fleste av oss nordmenn er bare at vi har så alt for mye penger. Det er vanskelig å være nøysom for den som er rik.
Et hjerte fylt av takknemlighet
Jesus forsvarer overraskende nok denne tilsynelatende ufornuftige handlingen:
La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. Mark 14:6
For Jesus ser hvorfor Maria gjør det. Han ser at hennes handling springer ut av et hjerte fylt av glede og takknemlighet. Har du sett Maria der hun sitter ved Jesu føtter og lytter – til et budskap om tilgivelse, kjærlighet og nåde (Luk 10:39)? Det hun hører av Jesus, tar hun imot. I hennes hjerte får det rom. Hun får en skatt, en dyp glede. Og nå er det som om dette hjertet bare flommer over, i takknemlighet!
Det var en fornærmelse ikke å salve sine gjesters føtter. Det hadde ikke husverten Simon gjort (Matt 26:6). Men Maria påtar seg oppgaven – til fulle. Sannsynligvis har hun også en
“følelse av at Jesu død nærmet seg, og at hun ville salve ham nå rett før, slik at han som levende kunne få oppleve den kjærlighet som denne savlingen uttrykte.” Anfinn Skaaheim (“Fortolkning til Johannes evangeliet” Nye Luther Forlag og Lunde Forlag 1990. Side 231)
Men dette var en ydmykende handling for henne. Slik oppførsel passer seg ikke for en skikkelig dame. Det hun gjorde var trolig både pinlig og sjokkerende. Men hun gjorde det i ren hengivenhet. Og Jesus sier ikke: ”Takk, takk, men nå må vi stoppe.” Jesus trengte neppe salven. Han unnet seg aldri luksus. Men han ser til Marias hjerte. Og så gleder han seg over den glede som hun kjenner på. Og lar henne få uttrykke denne.
For det er hjertet Jesus ser til. Hva er hjertet ditt fylt av? Hvorfor gjør du det du gjør? Den ytre sett beste gjerning blir av Jesus fordømt, hvis den er gjort med et hardt hjerte, med et hjerte som vil ta ære av det, eller vil fortjene Guds vennlighet ved det.
Fariseerne gjorde ytre sett alt korrekt. Men de blir beskyldt for å være ”kalkede graver”, som utvendig ser helt fine ut, men innvendig er fulle av død (Matt 23:27). Mens en klønete, upassende eller ufornuftig handling roses av Jesus hvis det springer ut av takknemlighet for nåden og tilgivelsen. Det som kommer fra et takknemlig og fritt hjerte behager Jesus.
Gi Gud takk som offer. Salme 50:15
Et sløseri til glede for Gud
Nøysomhet er viktig. Men takknemlighetsgaver trenger ikke være sløsing:
En gave er en edelsten i dens øyne som får den. Hvor den kommer, får de lykke. Ord. 17:8
Og her er gaven til ingen mindre enn Gud selv! Marias frelser. Det strømmer over hos henne. Hun vet ikke det beste hun kan gjøre for ham! Hun øser ut
«i overstrømmende glede, takknemlighet og kjærlighet. Denne kjærlighet til Jesus, som ikke regner og sparer, men gir alt med glede, er mer verdt enn all beregnende klokskap i verden. Den hører med blant de virkelige nyskapende krefter. Det er et stykke av himmelrikets hemmelighet. (…)
Det finnes et sløseri som Gud ser på med glede. Det er det som springer fram av kjærlighet til Jesus. Men det første i all gudsfrykt er kjærligheten til Gud. Den kan ha spontane uttrykk. Den kan synes dåraktig og irrasjonell.» Bo Giertz (“Forklaringer til det nye testamene” Lunde forlag, 2004. side 88)
I virkeligheten inneholder dette
”et forsvar for alt det skjønne og gode som ikke har noe annet formål enn å uttrykke hjertets tilbedende kjærlighet til Herren.”Theodor Zahn (Olaf Moe: “Johannesevangeliet. Innledet og fortolket” H. Aschehoug og co, 1937. Side 425)
Den sanne kjærlighet, hengivenhet til Jesus, kan få ulike uttrykk. Vi er ulike som mennesker. Finner vi også et kjønnsperspektiv her? Kunne du sett for deg en mann gjort noe tilsvarende? Bibelen løfter det sant kvinnelige opp. Mann og kvinne er ulike. Vi har ulike roller og oppgaver i hjem og menighet. Kvinnen er sterkere til å romme og på det emosjonelle. Og hun har dermed også en sterkere evne til hengivenhet. Det verdsettes av Jesus:
”Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne.” Matt 26:13
Dette må også vi verdsette i våre fellesskap. Vi trenger hverandre, som sanne menn og kvinner.
Varmet ved nåden
Det avgjørende er altså at hjertet er fylt av Jesus. Hva springer ut av ditt hjerte? Glede, fryd og takknemlighet over å være hans? Eller er også du nøyeregnende og kalkulerende? Er hjertet ditt varmt? Elsker du Jesus? Er Jesus din skatt?
Min Jesus, la mitt hjerte få
den kjærlighet til deg
At natt og dag du være må
min sjel umistelig
(Sangboken Syng For Herren nr. 915)
Kjærligheten til ham må skapes av ham selv. Det er dermed ikke noe du kan rose deg av at du har. Det er hans gjerning alene. For hjertet blir varmt og fylles med takknemlighet bare ved evangeliet: Når du får ta imot og tro Herrens vennlige ord om nåde for ingenting. I begynnelsen av brevene blir vi møtt med denne hilsen:
Nåde og fred være med dere fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus. Gal 1:2
”De to djevlene som plager oss, er synden og samvittigheten.” Martin Luther (“Den Store Galatbrevskommentar.” Verker i Utvalg. Gyldendal Norsk forlag 1983. Side 141)
Synden gir ond samvittighet. Og den onde samvittighet fører til at du holder deg borte fra en frimodig og glad tillit til Gud. Du kommer på avstand og blir redd Gud. Men:
”Disse to uhyrene har Kristus overvunnet og lagt under seg både i denne og i den kommende verden.” Martin Luther
Og nå sluker nåden synden. Og når synden er borte, kommer han til deg med freden. Da plager ikke den onde samvittighet lenger. Når du har fred med himmelens Gud, er du fri til å møte hva som helst.
Men du holder deg kanskje likevel tilbake. Hjertet ditt kjennes kaldt. Du er ikke en slik kristen du skulle være. Du seirer så lite. Du spør deg om Gud kan være glad i deg. Nettopp da er det du skal få gå til ham. Om du er ute på skitur en kald vinterdag, og du fryser: Holder du deg bortefra bålet fordi du ikke er varm nok? Nei, fordi du er kald går du tett til bålet. Men i forhold til Jesus gjør vi ofte slik: Fordi vi kjenner oss kalde, holder vi oss borte. Men i møte med din kulde sier Ordet:
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.1. Joh 4:10
Det er hans kjærlighet til deg du skal få leve i. Bare den kan varme hjertet ditt. Gå helt inn til ham, og tro ham nettopp når du synes du fortjener det minst. Da ærer du ham mest. For da åpenbares det: Skal du være hans, må det være av hans kjærlighet og nåde alene. Ingenting hos deg.
De fattige
«De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel imot dem.» Hva sier Jesus til oss i dag om dette? Vi i Norge er på verdenstoppen i velstand. Over 90.000 nordmenn har, uten å måtte selge bolig eller bil, seks millioner kroner. I cash. ”Tallene dokumenterer at det aldri har levd en gruppe mennesker på jorden med mer flaks enn vi fem millioner nålevende nordmenn” (tidligere redaktør i Dine Penger Tom Staavi i 2012: www.dn.no ).
Til oss sier ikke Jesus: De fattige har dere alltid, men meg har dere ikke alltid hos dere. For han er ikke lenger fysisk til stede hos oss. Men vi skal hjem til Jesus og møte ham også fysisk. Da vil vi for alltid ha han hos oss. Men de fattige, de vil vi ikke alltid ha hos oss! Derfor kan vi snu på det og si i dag: ”Meg har dere alltid, men de fattige har dere ikke alltid hos dere.”
Livet er kort. Og Jesus kommer snart igjen. Det gjelder derfor å gjøre Guds gjerninger mens vi ennå har mulighet, mot de som trenger vår hjelp, også mot de fattige. Kjærlighet og gode gjerninger er vårt kall i denne verden. Kilden er Jesu eget hjerte. La oss be om at evangeliet får fylle hjerter vårt så det flyter over.
