Disiplene forsto ikke hvem Jesus var
Det er interessant å lese evangeliene og se hvor krevende det var å være Jesu disippel. De fulgte ham begeistret da han kalte dem, men etter hvert som han åpenbarte hvilken vei han måtte gå, ble de mer og mer lavmælte og forsto mindre og mindre.
Men de skjønte ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham. Mark 9:32
De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Mark 10:32
Det er ikke akkurat feststemning som preger gruppen, og alt bryter sammen da vaktsoldatene kommer for å arrestere Jesus i Getsemane.
Da forlot alle ham og flyktet. Mark 14:50
Du har kanskje tenkt som jeg: «Hvor utrolig det måtte ha vært å følge Jesus, mens han gikk her». Men virkeligheten som møter oss i disiplenes beretning, tyder ikke uten videre på det. Jo, å se Jesu under og være til stede når han reiste opp døde var nok absolutt enestående. Men så var det dette med korsets vei da?
Og det er der det skjærer seg. Peter avviser det tvert – og blir satt på plass som vel ingen annen er blitt det:
Vik bak meg, Satan. Mark 8:33
De følger fortsatt Jesus, men stemningen er mildt sagt laber. De forstår ikke hans vei og hva de er med på. Og det ender i sammenbrudd og fortvilelse Skjærtorsdag natt og Langfredag. Alt blir mørkt.
Heldigvis blir det påskemorgen, men fortsatt er de mer forvirret enn avklaret. Markus avslutter sin påskeberetning der:
Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. Mark 16:8.
Noen har funnet denne avslutning upassende og har laget et tillegg, men det er ikke fra Markus hånd. Selv påskemorgen har disiplene ikke forstått. Alt ligger fortsatt i mørke.
Pinsen forandrer alt
Først med pinse blir det for alvor annerledes. Når Ånden kommer, herliggjør han Jesus. Da åpner han disiplenes øyne og forstand, slik at de omsider forstår det som har skjedd, og at det måtte skje. Da går det opp for dem hvorfor Jesus måtte gå korsets vei. Pinsedag er mørket og forvirringen borte. Du merker ikke noe til det i Peters pinsepreken, Apg 2:14-36. Nå forkynner han frimodig om Jesu død og oppstandelse og er helt klar over at Jesus måtte gå korsets vei. Og nå utfordrer han tilhørerne og konfronterer dem med deres skyld, slik at det stakk dem i hjertet, og de kommer til Peter og de andre apostlene og spør:
Hva skal vi gjøre, brødre? Apg 2:37
Jesus hadde sagt det til disiplene Skjærtorsdags kveld:
Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Joh 16:7
Pinsedag forstår de at Jesus hadde rett. Nå åpnes øynene deres så de ser og forstår. Nå blir de i stand til å forkynne evangeliet slik at mange fler også ser og griper hvem Jesus er.
Pinse er påskens herlige frukt med utgytelse av Ånden over disiplene. Og pinsens herlige frukt er Åndens lys over påsken slik at vi kan forstå hvorfor Jesus måtte gå korsets vei til oppstandelse og himmelfart. De to høytidene er helt avhengige av hverandre. Fordi det ble pinse og Ånden kom, ble det klart hvem Jesus er og hvorfor han måtte gå den veien han gikk.
En dansk oberst har skrevet om dette: «Det skjønneste i verden som mine øyne så, er kongen i hans skjønnhet med tornekronen på.» Takket være pinsen går det an å vitne slik. Det som i seg selv var forferdelig og heslig å se på, Jesu korsfestelse og dype fornedrelse, er i pinsens lys blitt det skjønneste i verden. Hvorfor? Fordi han som skrev denne sangen, har grepet det som skjedde.
Ånden overbeviser om synd
Jesu død er ikke et justismord eller en ulykke, slik det iblant har vært sagt. Det er Guds frelsesvilje som åpenbarer seg.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16
På korset betaler Jesus syndens skyld og bærer syndens straff i vårt sted for at vi som var fortapt og uten frelsesmulighet i oss selv, skulle gå fri og vinne livet.
Men da blir det også klart at det at Ånden herliggjør Jesus betyr at han overbeviser verden om synd. Også for oss er det en vei under korset som venter når vi møter Jesus. I møte med ham blir det nemlig klart hvem vi er: At vi i oss selv er syndere og fortapte. Det ser ikke det naturlige menneske av seg selv. Tvert i mot oppfatter de fleste seg som rimelig gode og rettferdige. Vel er vi ikke feilfri, men vi er vel ikke verre enn de som omgir oss. Og dermed er de fleste rimelig fornøyd med seg selv og mener at hvis det er en Gud, så må han akseptere oss som vi er og gi oss adgang til himmelen.
I møte med den korsfestede avslører Ånden at han henger på korset for våre synders skyld. Så alvorlig er synden at gudmennesket Jesus må dø for den. Og vel og merke ikke for sin egen synd, for han er den ene syndfrie som er fullkommen rettferdig. Nei, det er for våre synder han dør. Så alvorlig er synden, så alvorlig tar Gud den. Den må sones, og det er ingen av oss i stand til, vi som er urettferdige og syndere. Bare den ene rettferdige, Guds egen Sønn, er i stand til å bære denne byrden.
Korset avslører syndens heslighet og dype alvor. Så mye kostet det å sone synden at Jesus måtte dø. Paulus sier det med et uhyre sterkt uttrykk:
Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2. Kor 5:21
Det avslører Jesu bønn i Getsemane:
Abba Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Mark 14:36
Svaret var helt tydelig: Det var ikke mulig å unngå dette begeret. Jesus måtte tømme det til bunns og dø.
Jesus henger på korset under byrden av dine og mine synder. Min egoisme, stolthet og misunnelse. Mitt sinne, mine harde ord, min urenhet og feighet. Han bærer det alt sammen. «Så steg du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet», synger gamle Kingo i en påskesalme. Men med et forunderlig resultat.
Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Kol 2:14
Og Johannes understreker det samme når han skriver:
-og Jesu Guds Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Joh 1:7
All synd – intet står igjen. Jesus har betalt fullkommen.
Ånden herliggjør Jesus
Det er Åndens herlige oppgave å vise syndere at de i Kristi offer eier en fullkommen rettferdighet og dermed Guds velbehag. Der går det an å finne frelsesvisshet og frimodighet. Guds nåde er nok for tid og evighet for den som setter sin lit til ham.
Som om det ikke var nok, åpenbarer Ånden også at Jesu korsdød ikke bare er soning, men også seier. Paulus fortsetter i Kol 2:15:
Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.
I det øyeblikk djevelen trodde at han hadde Jesus, måtte han gi slipp på sitt bytte og bli bytte selv. Jesu fullkomne selvhengivelse og rettferdighet gjorde at synden aldri fikk den minste makt over ham, men tvertom mistet makten i Jesu fullkomne kjærlighets offer.
Det betyr at du og jeg ikke bare rekkes en fullkommen rettferdighet i Kristus, men frihet fra syndens, dødens og djevelens makt. Gjennom dåp og tro er vi blitt borgere av Guds rike og innlemmet i et livssamfunn med Jesus som betyr at vi har del i hans seier, og at alt det som er hans, også er vårt. Vi er blitt konger og prester i Kristus, 1. Pet 2:9. Vi har fått full arverett til den evige herlighet Gud har gitt Sønnen og som han deler med oss. Vi er velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen, Ef 1:3. Og han som har begynt en god gjerning i oss har lovet å fullføre den fram til Jesu Kristi dag, Fil 1:6, den dagen da hans makt skal åpenbares og all djevelens makt tilintetgjøres for evig.
Sannelig, Ånden herliggjør Jesus. Ja, for alt dette eier du i ham. Men bare i ham. I deg selv er du fortsatt en synder som står med tomme og skitne hender i møte med Gud. Derfor er det så avgjørende at Ånden får vise deg Jesus, ikke bare en gang, men igjen og igjen.
Med god grunn synger vi med Lina Sandell: «O, Jesus åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er.» Bare der hvor Ånden får fortsette og fullføre sin gjerning, er vi i stand til å se og gripe Jesus og hans verk for oss. Hver dag trenger vi Åndens åpenbaring som binder oss til Jesus. Og det er Åndens forunderlige gave til oss: Den hellige Skrift. Apostelordet er Åndens verk, og gjennom det er det Ånden arbeider og herliggjør Jesus, overbeviser om synd og fullfører Guds gjerning i våre liv.
La derfor det ordet være ditt daglige brød så lenge du skal være her. Det vil åpenbare Jesus for deg og holde deg fast i en levende tro til du ser ham.
