Dere skal få kraft
«Dere skal få kraft.» Slik lød Jesu løfte til disiplene før himmelfarten. Og de fikk kraft. Les videre i Apostlenes gjerninger. Allerede pinsedag er det tydelig at kraften er kommet. Peter holder en pinsepreken som treffer, og før kvelden er omme, har tre tusen mennesker i Jerusalem overgitt seg til Gud – tre tusen, litt av et nedslag. Hele Jerusalem merker det, og man snakker ikke om noe annet.
Ikke så snart er hverdagen i gang, før kraften igjen merkes. En lam mann har lenge sittet og tigget ved Fagerporten i tempelet. Da Peter og Johannes en dag er på vei til ettermiddagsbønn i tempelet, blir de oppmerksomme på ham, og da han ber dem om almisse, gir de ham noe som er langt større. De byr ham reise seg i Jesu Kristi, nasareerens navn, og straks er mannen på beinene, helbredet og fri.
Og i løpet av de neste minuttene koker det på tempelplassen ettersom mannen jublende proklamerer det som har skjedd. Dermed preker Peter på ny, og denne gang legges to tusen nye disipler til menigheten.
Sannelig fikk de kraft. Og du kan lese videre: Om helbredelser, dødeoppvekkelser, nye mennesker som blir frelst. Jo, de fikk virkelig kraft idet Den hellige ånd kom over dem. Og det stanset ikke der. Fortsetter du inn i kirke- og misjonshistorien, finner du stadig nye beretninger som forteller at Jesu disipler fikk kraft – helt fram til vår tid hvor vi fortsatt hører om Åndens virke med kraft.
Vekkelse i Kambodsja der skarer kommer til tro, vekkelse i Etiopia, i Kina, Nepal. Ånden er i arbeid og Guds rike går fram. Stadig nye mennesker kommer til tro, og stadig nye mennesker begynner å gå med evangeliet. For Ånden utruster og sender i dag som i apostlenes tid.
Korsets vilkår
Men legg merke til hva som skjer i Jerusalem, etter at Peter og Johannes har vært redskaper til den lammes helbredelse. Da blir de to apostlene arrestert av øversteprestene, og dagen etter blir de ført fram for Det høye råd. Igjen får Peter kraft slik at han med frimodighet våger å bekjenne Jesu navn der hvor han bare uker i forveien hadde fornektet det. Nå sier han med myndighet:
Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. Apg 4:12
Men dermed forbyr de religiøse lederne dem å tale mer i og om Jesu navn. Og da de ufortrødent fortsetter, blir de pisket.
Ikke lenge etter blir Stefanus steinet fordi han forkynner Kristus, og det bryter ut forfølgelse mot de kristne i Jerusalem. Resten av Lukas beretning rommer denne blanding: Åndens kraft til forkynnelse og misjon, og trengsel og lidelse for Kristi skyld. Paulus drives fra by til by av forfølgere under sin 2. misjonsreise. Evangeliet spres, men det skjer under krevende vilkår.
Det er ikke annerledes opp gjennom kirke- og misjonshistorien. Evangeliet er blitt forkynt over hele jorden, men det har stadig utløst forfølgelse og trengsel. Martyrlisten er lang, og også i dag er det talløse kristne som betaler en høy pris for sin bekjennelse i form av trusler, trakassering, tortur, fengsel og død. «Dere skal få kraft» – også til å bære det kors som alltid må bæres for den som vil følge Jesus.
Lidelse for Jesu skyld et privilegium
Paulus taler underlig om dette. Han skriver til menigheten i Filippi:
For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham. Fil 1:29
Hørte du? «-den nåde å lide for ham.» Om seg selv skriver apostelen:
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp. Kol 1:24
Forsoningslidelsen er fullbrakt, men lidelsen knyttet til det å bære evangeliet om Jesus til alle folkeslag, Kristi kjærlighetslidelse for at de skal bli frelst, den er ikke fullbyrdet ennå.
Det er også Paulus som forteller at det er gitt ham en torn i kjødet, en satans engel som slår ham i ansiktet. Hele tiden plager den ham, og han har bedt inderlig om at den må tas bort, men har fått klart svar:
Paulus, min nåde er deg nok. Min kraft fullendes i svakhet. 2. Kor 12:7-9
Det er den merkelige kraften Ånden skjenker: En kraft til en virkningsfull tjeneste med evangeliet, og en kraft som fullbyrdes i vår svakhet. Ikke en kraft som løfter oss over alle vanskeligheter og lar oss føle oss som superhelter. Å være maktesløs kjennes så visst ikke godt, men det er altså ingen hindring for Guds krafts virksomhet, tvertom.
Tjeneste er forbundet med lidelse
På denne bakgrunn er det Ånden fortsatt utruster og kaller i dag. I Ef 4:7 skriver apostelen:
Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
Det er ikke frelsesnåden han taler om her, men det vi kan kalle utrustningsnåden. Det finnes ingen som tror på Jesus, som ikke har mottatt utrustning. Det er Kristi seiersbytte fra Golgata at vi alle har mottatt Den hellige ånd til tro og til utrustning.
Det betyr at Gud har gitt deg noe å tjene med, og i det ligger kallet til tjeneste. Ikke bare til misjonstjeneste i Afrika eller Asia, men til nærmisjonstjeneste der Gud har satt deg. Enhver gjenfødt kristen er kalt i misjon. Det begynner alltid der du er og for noen lyder kallet til å gå videre ut til jordens ender.
Men for enhver av oss venter kallet til misjon i det som ligger like for: Barna, familien, naboene, kollegene, bygda, landet. Så kalles vi også til å løfte blikket, så vi ser de som er langt borte – hedningemisjonen – og de som Guds ord kom fra – Israel. Alle har vi et tredobbelt misjonskall: Indremisjon, ytremisjon, Israelsmisjon.
Blir vi ikke kalt til å reise selv, kalles vi til bønn og offer for de som reiser. Slik er vi alle kalt til å være Kristi vitner i Jerusalem, Judea og Samaria, ja, like til jordens ender. Også i dag betyr det å bære kors: Smerten over det at evangeliet blir avvist, at vi som vitner blir avvist og kanskje lagt for hat hos de som ikke tror. Jesus lovet ikke en enkel vei, men at han ville gå med oss inntil verdens ende. Som Israel vandret gjennom Det røde hav med farao i hælene, vandrer vi gjennom trengselshavet med djevelen etter oss hele veien, hele livet.
Også de eldste opplever anfektelse og angrep fra Den onde. Han gjør hva han kan for å hindre vår bønn og vårt vitnesbyrd og for å ta troen fra oss. Han orker ikke tanken på at du skal bli frelst eller at andre skal bli det.
Mist ikke motet: Dere skal få kraft – dynamis: Dynamitt. Det nytter at du ber, at du gir, at du forsøker å vitne, men vent ikke takk. Dertil er kraften alt for farlig for Guds motstander og de som stiller seg på hans side. Gå likevel frimodig videre, for han som er med oss er sterkere enn han som er med dem. Vi vandrer i seierstog, skriver Paulus, 2. Kor 2:14. Midt i svakheten brukte Gud ham slik at han ble til velsignelse. Det vil han gjøre også med deg. La ham derfor få bruke deg der du er med det han har gitt deg. Svar ham med sangeren: «Jesus, meg selv jeg deg bringer, legger meg ned for din fot at du meg evig skal eie, jeg er jo kjøpt med ditt blod.»
