Publisert

Den gode gjeter er kommet Jesu omsorg for sårbare og hjelpeløse sauer


Ca leselengde:
14 min

Endre Stene taler over søndagens tekst, Joh 10:11-18. Du finner talen i skriftlig form under videoen.


Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far. Joh 10:11-18

Jesus bruker her et bilde som tilhørerne kjente godt fra det gamle testamente. Men hvorfor snakker Bibelen om menneskene som sauer og Gud som gjeter?

Sauer er ålreite dyr

I 1983 var det valg i Norge. Rød Valgallianse, forløperen til dagens Rødt, hadde i sitt valgprogram tatt til orde for økt sauehold i Norge på tross av at det da var overproduksjon av sau. I NRKs radioprogram «Valgtimen» ble partiets medlem i Oslo bystyre, Liv Finnstad, spurt hvorfor. Hun svarte: «Ja, det må jo være fordi at sauer er ålreite dyr.» Men hvordan er egentlig sauene – ut over at det er ålreite? Noen åpenbare kjennetegn er:

  • Sauer er sårbare. Kommer det et rovdyr som vil angripe, er de elendige til å forsvare seg. De har ikke noe å kjempe imot med. Det eneste de kan gjøre er å springe, noe de også er dårlige til. Sauer er et lett bytte.
  • Sauer er flokkdyr. De trives ikke alene. Og sauer i en flokk har synkronisert atferd, det vil si at de gjør ting til samme tid.
  • Sauer har en sterk følgeatferd. De følger gjerne etter andre. Da holdes flokken samlet, og slik kan de mer effektivt både oppdage og flykte fra farer.

I Norge slipper vi sauer fritt på fjellet og håper det går bra med dem. For mange gjør det imidlertid ikke det. Foreningen «Norsk sau og geit» antar at rovdyr årlig dreper rundt 50 000 sau.

I Israel slapp man ikke sauene fritt, men gjetere passet dem. Og siden sauen er flokkdyr som gjerne går bak en de kjenner, var dette dyr som det var enkelt å lede i trygghet til mat og drikke.

Sauene er koselige, vennlige og godhjertede. Samtidig er de – om de ikke er beskyttet – under kontinuerlig fare for sitt liv.

Du og jeg – sårbare sauer

Dette er det bildet Bibelen bruker på deg og meg, som er så inderlig sårbare. Vi er som sauene egentlige koselige, vennlige og godhjertede. Men dypt der inne er vi redde; redde for smerte og lidelse; redde for å få vonde følelser og opplevelser; redde for sykdom og nød, død og tragedie; redde for å bli såret, foraktet og utstøtt; redde for ikke å bli anerkjent og bekreftet. Ja, vi er redde for ikke å bli elsket.

Egentlig er vi i kontinuerlig fare; for det onde, som er overalt i denne verden. Den Onde har ødelagt dette herlige skaperverk med det som bryter oss ned og som fører oss bort fra vår skaper: vår synd.

På grunn av dette trenger vi hjelpeløse sauer noen som går foran og tar seg av oss. Bibelens mest kjente salme beskriver idealsituasjonen for et menneske: å få gå etter en gjeter som tar ansvaret for meg, beskytter meg og leder meg til mat. Da mangler sauen ingenting. Da får han gå på deilige enger med masse mat og vann. Og må den gå gjennom en farefull mørk og trang dal, er den likevel trygg. For synet av kjeppen og staven til gjeteren som går foran – som gjeteren er klar til slå rovdyret bort med, gjør sauen trygg på at den er beskyttet. Salme 23 beskriver et paradis i en vond verden. Det å ikke mangle noen ting er jo selve lykken. Og når han er hyrden, har alt jeg trenger.

Foranledningen: Jesus helbreder en blind

På Jesu tid var de godt kjent med bildet av menneskene som sauer og Gud som gjeter, særlig fra Salme 23 og Esekiel 34.

Men når Jesus nå omtaler seg som den gode gjeter, er det på bakgrunn av en helt konkret situasjon. Kapittelet før forteller om en mann som har levd hele sitt liv som blind. I tillegg har han blitt misforstått og mistenkeliggjort av andre mennesker. Disiplene spør Jesus: «Når denne mannen er blind, er det fordi han selv eller foreldrene har syndet?» Ikke bare opplever denne mannen å bære på et stort handicap. Han påføres også lidelse fra mennesker fordi de i sin dumskap ikke vet bedre og mistenker at det må være noe galt med denne mannen.

Jesus ser mannens smerte og vil sette ham fri. Først gjør han det fra sladder og anklage. Jesus korrigerer sine disipler. Han er ikke blind på grunn av noen synd. Dernest helbredet Jesus mannen.

Fariseerne får imidlertid nyss i hva som har skjedd. I stedet for å glede seg over at han endelig har fått hjelp, blir de rystet: Du er blitt helbredet på en sabbat! Det er ikke lov! På sabbaten skal det jo ikke arbeides! Fariseerne går i rette med mannen: Hvordan kunne du ta imot hjelp fra Jesus på denne dagen?! For «denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten» (9:16). Denne Jesus, som liksom gjør godt mot andre, han gjør en åpenbar og grov feil! Han synder mot selve loven! De anklager mannen, og kaster han ut fra synagogen med ordene: «Du er født som en synder tvers igjennom» (v. 34).

Så fortelles det at Jesus møter igjen denne nå utstøtte mannen. Jesus må ha kjent på dyp smerte over hvor blinde folkets ledere var. Hvordan er det mulig å være så ubarmhjertig at overholdelse av sabbatsforskriftene settes foran å hjelpe et menneske i nød?

Falske gjetere

I Matteus 12 er en tilsvarende situasjon. Der sier Jesus til fariseerne: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer» (v.7) Det fariseerne ikke har skjønt er at lovens kjerne ikke er overholdelse av ytre påbud, som en slags betaling eller offer overfor Gud. Nei, lovens sentrum er kjærlighet; kjærlighet til Gud og barmhjertighet mot nesten.

Men dette er dere som folkets gjetere blinde for, avslutter Jesus med å si i kapittel 9. Dere er derimot slike som de falske gjeterne er i Esekiel 34 som ikke fatter hva de sårbare og hjelpeløse sauene mine trenger.

Ikke har dere styrket de svake,
ikke helbredet de syke,
ikke forbundet de skadde,
ikke hentet tilbake de fordrevne,
ikke lett etter de bortkomne. Esek 34:4

I stedet for å hjelpe, har dere med makt «hersket over dem, og med tvang».

Fariseerne var flinke til å lese regler og påbud. De kunne loven til fingerspissene. Hjertet deres var imidlertid ikke barmhjertige mot de hjelpeløse, fordi de aldri selv hadde fått vært en liten sau hos Gud. De hadde aldri forstått at overfor Gud verken trengs det, eller nytter det, å bidra med noe som helst for å få Guds velvilje. Her trengs ikke noe offer. Hos Gud gjelder bare det å bli omfavnet, tilgitt og båret av Ham selv. Vel – teorien om dette kunne de bedre enn alle andre. Men hjertene deres stolte likevel på egen fromhet. Derfor hadde de ikke selv fått et barmhjertig hjerte. I stedet var deres forhold til Gud fylt av krav og påbud.

Derfor profeter Gud hos Esekiel at han selv vil komme og være gjeter for sine sårbare og hjelpeløse sauer:

Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen (…) Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke. Esek 34:11-12, 15-16

Gjeteren har kommet!

Og nå i Johannes 10 leser vi at gjeteren har kommet! Nå står han fram og sier: Jeg er den gode gjeter! Hør nå, dere hjelpeløse, sårbare og redde sauer: Nå skal dere slutte å følge disse falske gjeterne, som bare holder dere fast i påbud, krav og regler. Disse kan dere likevel aldri få fred ved. For forholdet til Gud kan aldri bygges på oppfyllelse av noe som helst. Det er jo ikke stoff i dere til å oppfylle loven. Dere vil aldri komme i mål på den veien. Derfor må dere frigjøres fra den. Og skjer det, kan dere også løses fra nøyeregnethet, mistenksomhet og hardhet overfor hverandre. Når dere settes fri i deres forhold til Far, så dere ser at i fars blikk er det ingen krav, forventning eller påbud, så helbredes dere også innvending. Da blir dere fri til å elske, tjene og vise barmhjertighet overfor hverandre, så dere ikke binder og sårer hverandre lenger.

Jesu ord om seg som den gode gjeter er altså i første omgang sagt til Israels folk. Men det som sies er like sant for oss av hedningeætt. Jesus sier i vers 16 at han har andre sauer som ikke er i denne flokken som han også skal lede, og deretter samle alle sauene, både jøder og hedninger, til én flokk.

Når Gud altså setter til side de gjeterne som ikke har forstand på å lede sauene, kommer han ikke med andre gjetere som er bedre enn de forrige. Nei, da kommer han selv og sier: Jeg vil være gjeter for min flokk.

En slik gjeter trenger du. En som er 100 % pålitelig, sann, hel, barmhjertig, vennlig og nådig. Få steder synes jeg jeg ser hvor god hans hjerte er som i Matteus 11:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. Matt 11:28-29

Hører du hvor mild han er? Han inviterer dem som bærer tungt til seg, for han gir hvile.

Den gode gjeter gir sitt liv

Nå står altså den gode gjeter fram. Han er ikke bare mild og kjærlig i sine ord, men han kjemper for sauene sine. Han ofrer hva som helst for å berge dem. Den gode gjeter kjennetegnes ved at han gir absolutt alt han har – også sitt liv – for sauenes sine. Det er kun slik sauene kan berges. Han vet at det som egentlig binder og holder sauene nede er synden. Sauene er bedratt av den onde djevel. De kan ikke annet enn å gjøre det onde. De er stakkarslige og dumme sauer som ikke vet bedre. De synder ikke fordi de klart og nøkternt vurderer om de skal gjøre det gode kontra det onde. Sauene er derimot forhekset så de verken ser hva som er godt eller evner å gjøre det gode.

Jesus vil sette dem fri fra syndens makt ved å frigjøre dem fra syndens skyld. Han påtar seg ansvaret for alt som menneskene kan anklages og dømmes for, og dør for dem. Da er det ikke mer å anklage dem for. Saken er oppgjort. Verken djevelen eller loven kan lenger si at jeg ikke duger for Gud, at Gud er misfornøyd eller skuffet over meg. Nei, ansvaret for alt i mitt liv som jeg fortjener anklage for, er tatt fra meg.

På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.
Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
men nå har dere vendt om til han
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler. 1 Pet 2:24-25

Den gode gjeter har omsorg for sauene

Den gode gjeter kjennetegnes også ved at han har omsorg for sauene. De falske gjetere som ikke eier sauene stikker derimot av når ulven kommer. Den kristne menighet har ofte hatt falske hyrder som ikke hadde sann omsorg for de hjelpeløse og sårbare Guds sauer.

Du som lengter etter å bli møtt med nåde og barmhjertighet: Hør på Jesu milde og omsorgsfulle stemme. Der hører du den sanne gjeters røst.

Og du som er i tvil om Herren Gud ser til deg og som ønsker bare en ting; å vite deg elsket og omfavnet av Gud Far: Se til den gode hyrde. Se til det historiske faktum at han gav sitt liv for deg og sto opp igjen. Dette er en din garanti for at du akkurat nå er elsket av Gud og at du vil være det i all evighet..

Den gode gjeter leder til Paradis

Jesus sier at Gud Far elsker ham fordi han helt frivillig gir livet sitt for sauene. For Fars største ønske er at sauene skal se hans smil og vite seg helt igjennom elsket av Ham. Gud vil at hans elskede skapning skal få komme tilbake til paradiset, der de ikke fryktet for ham, men levde i trygghet sammen med ham. Ved Jesu død og oppstandelse skje det her i livet ved troen på Ham og ved døden blir dette en konkret virkelighet.

Vi skal avslutte med Salme 23. Den forteller hva jeg eier når Jesus er min hyrde. Det er veldig sjeldent jeg kan si at jeg føler og opplever det slik som salmen beskriver. Slik var det heller ikke for David som skrev denne vakre salmen. De fleste av salmene hans uttrykker derimot mye sorg, smerte, depresjon og angst. Likevel, ved troen fikk han se inn i at han eier en herlig virkelighet her og nå i Gud og samtidig visste han at dette en dag skulle bli en virkelighet som ville erfares med øyne, ører, sjel, følelser og kropp – slik det skal bli for enhver som dør i troen på Jesus. Da blir ikke dette bare vakre ord og dype lengsler. Da vil dette bli en virkelighet som fyller den troende – for alltid:

Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt.
For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne.
Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager,
og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Sal 23:1-6


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
14 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Emne

  Jesu person

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  10: 11-18

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Endre Stene.
  Endre Stene er gift med Edel, har fire gutter og bor i Namsos. Han er lærer på Fjellheim Bibelskole og redaktør i foross.no.
   Ressurser av Endre Stene
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.