Publisert

Elsker du meg? Peters møte med ham han sviktet


Ca leselengde:
11 min

Teksten jeg skal ta for meg har vært til stor trøst og vært veldig sterk for meg. Det er egentlig kirkeårets tekst for 1. søndag etter påske. Den passer naturlig inn etter påske fordi den fortsetter fortellingen der påsken slapp.

Påsken er absolutt høydepunktet i hovedfortellingen i bibelen, frelseshistorien. Det er ingen uke som får så stor plass blant evangelistene som denne. Det sies at 1/3 av beretningene i evangeliene handler utelukkende om Jesu lidelse, død og oppstandelse.

Selv om påsken er høydepunktet i hovedfortellingen, stopper den midt i en stigende spenningskurve i en annen fortelling. Denne fortellingen er bare en sidefortelling i den store fortellingen, men den er like fullt veldig sterk. Vi skal se på avslutningen av fortellingen, eventuelt; slutten på begynnelsen, siden fortellingen fortsetter i andre skrifter. Fortellingen handler om Peter og temaet er Peters forhold til Jesus.

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.»  Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» Joh 21:15-19

Vi skal nå se litt på hvordan Peters forhold til Jesus har blitt skildret tidligere i Johannesevangeliet før vi ender opp i vår tekst og skal se på to aspekter som er viktige for oss i dag.

Fortellingen om Peter slik den er fortalt av Johannes
Kallelsen

De første disiplene av Jesus var to av disiplene til Døperen Johannes; en av dem var Andreas, Simon Peters bror. Det første han gjør etter å ha fulgt Jesus én dag er å fortelle det til Simon: «Vi har funnet Messias!» Andreas tar så med seg Simon til Jesus og Jesus ser på ham, før han sier: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» (Joh 1:42).

Kefas og Peter betyr det samme, klippen. Det er litt av en tillitserklæring ved første øyekast. Jesus visste hvem denne mannen var og han sa det; Simon, men han hadde nye planer for ham, han skulle være klippen; Petros – Peter.

Han viste ham stor tillit. Måten Jesus gjør dette på er karakteristisk: «Du er …, du skal være …» Han kunne sagt det samme til oss: «Du er en synder, du skal være hellig». «Du er svak, men du skal være sterk i meg». «Du er hatefull, men du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv.»

Jesus konstaterer bare fakta: Du er Simon. Men han gir ham også en ny identitet idet han blir kalt til etterfølgelsen av Kristus: Du skal være klippen. Det må ha vært et stort kall å bære over livet.

Bekjennelsen

Vi forstår av fortsettelsen av Peters fortelling, at Peter er den naturlige ledertypen i disippelflokken, han tar mye plass, han snakker før han tenker og han er ivrig – han brenner for det han er engasjert i.

Men vi skjønner også av fortsettelsen at Peter står fast på det han har bestemt seg for: han er en klippe. Etter at Jesus har mettet fem tusen, gått på vannet og undervist folket om brødet fra himmelen, blir disippelskaren satt på valg i etterfølgelsen av Jesus: Er Jesus virkelig Messias, Guds sønn?

Johannes skriver så karakteristisk, i Joh 6:66: «Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.» Da spør Jesus de utvalgte tolv apostler: «Vil også dere gå bort?» Og da trer Peter nok en gang frem: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.»

Peter står fram som representant for disiplene og bekjenner: «Du er virkelig den du sier du er!» Han er fullt overbevist om sitt valg og sin tro på Kristus.

Vaskingen av føttene på skjærtorsdag

Det er ikke før påskeuken har kommet og vi sitter rundt det første nattverdbordet, at Peter igjen trer frem i hovedfortellingen. Jesus reiser seg fra bordet og begynner å vaske disiplenes føtter, han kommer til Peter, men da utbryter Peter i kjent stil: «Herre, vasker du mine føtter? Aldri i evighet skal du vaske føttene mine.» Men Jesus svarer tålmodig: «Hvis ikke jeg vasker deg, har du ingen del i meg.» Da snur Peter totalt om og sier: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Som sagt Peter er ivrig og han brenner!

Så blir det alvorlig: Jesus forteller hvem som skal forråde ham, før han til sist sier: «Dit jeg går kan dere ikke komme.» Læretiden, disippeltiden er over. De har fulgt ham i tre år og nå er tiden inne for adskillelse.

Peter spør naturlig nok: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarer ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» Merkelige ord av Jesus. Ikke nå, men senere.

Men igjen trer ivrige, brennende Peter frem: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil jo gi livet mitt for deg!» Peter vil gå i døden for sin Mester og Herre. Han elsker virkelig sin Herre og Gud.

Men da slår de harde ordene fra Jesus mot Peter: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.» Hos Lukas høres det slik ut: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»

Hvor ydmykende må det ikke ha vært for Peter å høre disse ordene. Først bruker Jesus Peters gamle navn, ikke hedersnavnet, tillitserklæringen. Ikke én gang, men to ganger. Og så sier han at Peter ikke engang er omvendt! Til slutt forutsier Jesus at Peter skal fornekte ham tre ganger.

Vi vet jo alle hvordan det gikk! Han forrådte sin elskede venn og Herre. Peter står ikke ved korset slik kvinnene og Johannes gjñr. Han gråt nok fortsatt sin bitre gråt idet han forstod hva han hadde gjort. Han møtte aldri Jesus igjen. Jesus døde den ettermiddagen. Hvor forferdelig må det ikke ha vært for Peter. Han hadde noe uoppgjort med sin venn. Han hadde sagt han ville dø for Jesus, men når det kom til stykket turte han ikke i det hele tatt.

Men så står han opp påskemorgen. Kvinnene finner den tomme graven og de forteller det til Peter og Johannes som legger i å løpe til graven. Peter løper rett inn i graven og finner linklærne ligge der, men Jesu kropp ser han ikke. Så går de hjem. Så fortelles det om at Jesus viser seg for disiplene, men Peter nevnes ikke eksplisitt. Og her slutter påska. Midt i spenningskurven i fortellingen om Peter.

Gjenopprettelsen

Heldigvis har Johannes tatt med et siste kapittel i beretningen sin og der dukker Peter opp igjen. Igjen befinner vi oss i strandkanten på Tiberiassjøen eller Galileasjøen. Sist gang var da Jesus mettet fem tusen og fortalte dem om han som er livets brød.

Og hvis vi leser om kallelsen av de første disiplene i de andre evangeliene, ser det ut til at det også skjedde i vannkanten på stranda. Kanskje var det samme sted hvor Peter gikk fra å være fiskeren Simon til å bli menneskefiskeren Simon Peter?

Peter har hvertfall bestemt seg for å gå tilbake til sitt gamle yrke og fiske. Plutselig hører de en stemme fra stranden: «har dere ikke noe å spise, barna mine?». Idet de kaster garnet på den andre siden og får fisk, skjønner de hvem som ropte til dem. I sin iver hopper Peter i sjøen og kommer til stranda. De får mat av Jesus, han som er livets brød.

Endelig får Peter Jesus på tomannshånd. Og nå er vi endelig i teksten vår.

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.»  Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» Joh 21:15-19

På nytt bruker Jesus hans gamle navn: Simon og spør han så alvorlig og kjærlig: «Elsker du meg?» Og Peter svarer noe unnvikende: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.», tre ganger blir han spurt, like mange ganger som han fornektet Jesus. Peter får virkelig gjort opp med Jesus. Han får bekjent: «Herre, du vet alt! Og du vet at jeg har deg kjær!».

Jeg kjenner meg igjen i Peter. Jeg vil så veldig gjerne elske ham, ofre meg for ham med hjerte og hu, jeg skulle ønske jeg greide å gi livet mitt for Jesus.

Men så er det så mange ting i livet mitt som vitner om noe annet. Jeg svikter virkelig Jesus gang på gang. Jeg føler meg så hjelpeløs og alene, som om jeg aldri greier å gjøre helt opp med Gud. Men da får jeg endelig bli tatt til sides hos Jesus å snakke ut med han.

Og jeg bekjenner ofte og gjerne: «Herre, du vet absolutt alt, du vet at jeg ikke greier kristenlivet, jeg fikser ikke alle ting og jeg skulle så gjerne elsket deg av et rent og helt hjerte, med all kraft og fornuft, men jeg feiler gang på gang. Men Jesus, du vet også, jeg har deg virkelig kjær. Om jeg ikke greier å elske deg fullkomment har jeg deg ihvertfall kjær. Jeg trenger deg, for du elsket meg først og setter meg i stand til å elske.

Ikke bare får Peter bekjent sitt svik og relasjonen gjenopprettes, men han får så mye mer. Han blir betrodd stort ansvar og blir gjeninnsatt i en tjeneste. Hans ansvar økes for hver av de tre gangene Jesus spør. Han får igjen en gjeterfunksjon blant disiplene.

Sånn gjør han med oss også, vi bekjenner, han tilgir og han setter oss inn i tjeneste for sitt rike. Nå er fokuset misjon. Slik vil vi veksle mellom gjennom hele livet. Inn til Jesus for hvile og tilgivelse, før man går ut til verden i arbeid og tjeneste for han som sendte Jesus og sender oss.

 


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
11 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Emne

  Peter

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  21: 15-19

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Konrad Helliesen.
  Konrad Helliesen er opprinnelig fra Mandal. Han studerer teologi ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
   Ressurser av Konrad Helliesen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.