Vi er kommet til den delen av kirkeåret vi kaller advent. De neste fire ukene skal være en forberedelsestid til møte med julens store budskap: I dag er det født dere en frelser!
Jul og advent er gjerne en tid fylt med hygge og kos, hvor vi lar oss sjarmere av det lille barnet i krybben. Men tar vi med oss de store og voldsomme løftene som hviler over Messias i GT skulle budskapet skape både frykt og glede, slik det gjorde for vismenn, gjetere, kong Herodes og hele folket!
For det søte barnet i krybben skal snart vokse opp og sette et skille mellom menneskene. Han skal irettesette og dømme, styrte autoriteter og menneskelige tradisjoner, og bringe en evig frelse til alle som tror på hans navn! Denne frelse har Guds folk ventet på helt tilbake til gammeltestamentlig tid.
Matteus understreker at Jesus ikke var en alminnelig jøde, men den Messias som skulle komme. Dette gjør han ved å stadig vise til at GT’s løfter om Messias får sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Derfor er det slik at jo bedre vi kjenner GT og profetiene om Messias, jo bedre grunnlag har vi for å forstå og kjenne Jesus Kristus.
La oss se nærmere på et slikt eksempel i Matteus 2:
For slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel. Matt 2:5-6
Versene ovenfor er hentet fra da vismennene fra Østen spurte kong Herodes om hvor jødenes konge er født. Herodes liker ikke det han hører og frykter at kongemakten hans er i fare. Herodes samler overprestene og de skriftlærde og spør dem hvor Messias skulle bli født. Og de finner i Mika 5:1 at han skal bli født i Betlehem:
Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager. Mika 5:1
Matteus gjengir ikke Mika 5:1 ordrett, men har antagelig flettet inn 2 Sam 5:2 i siste del av Matt 2:6. Likevel er hovedsakene i Mika 5:1 tilstede: Det skal stå fram en hersker/fyrste og han skal komme fra Betlehem.
La oss nå se nærmere på Mika og den tid han var profet: Etter at kong David var død begynte en ond spiral i Israels historie. Stadig dårligere konger fikk regjere i Israel, profetene forfalsket Guds ord og prestene dyrket fremmede guder. Guds ord og loven ble satt til side, mens synd og urett bredte seg ut.
Av og til leser vi om gudfryktige konger som slo ned på avgudsdyrkelsen eller en profet som formante folk og øvrighet til å leve etter Guds ord. Likevel ender kongeperioden med at Gud driver sitt folk ut av landet og fører dem til Babel, som straff for deres troløshet mot hans ord.
Profeten Mika hadde sitt virke mot slutten av kongetiden, da synd og ugudelighet preget Israel som mest. Hans profetvirksomhet kan ha strakt seg så langt som mellom 750 og 687 f.Kr, det er omtrent den tiden vi leser om i 2 Kong 15-20.
Profeten Mika taler alvorlig om Guds dom over Israel. Han retter seg særlig mot dem som har makt over folket: profeter, prester, dommere og høvdinger. For når de som har makt og embete forakter loven og Guds ord, får det følger for hele folket. Mika er ikke nådig når han fordømmer de som har makten: Høvdingene anklages for å hate det gode og elske det onde (3:1-4). Profetene refses for å føre folket vill (3:5). I Mika 3:11-12 leser vi rett ut at dommen over Guds folk kommer som følge av de troløse høvdingene, dommerne, prestene og profetene!
Det er ikke vanskelig å leve seg inn i hvor vanskelig det må ha vært å leve gudfryktig på Mika sin tid. De som er satt til å styre i verdslige og åndelige saker forkaster Guds ord. Prester og profeter forfører folket, høvdingene styrer ikke etter loven og dommerne bøyer retten. De som har makten, misbruker den til skade for seg selv og Guds folk. Resultatet er at Guds folk faller fra Herren. Synd og urettferdighet preger kultur, handel og moral, til og med gudstjenesteliv og forkynnelsen var falsk!
Og med et slikt mørkt bakteppe forstår vi mer av lyset og gleden i Mika sin profeti: «Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel» En hersker som er helt forskjellig fra de med makten i Mika sin samtid. En hersker som skal «vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet» (5:3).
Denne gamle messiasprofeti har fått sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Aldri mer skal Guds folk være uten en trofast fyrste og hyrde! Om vi så skulle mangle gudfryktige prester og pastorer, biskoper, lærere eller om hele samfunnet vender seg til lovløshet, så kan vi alltid vende oss til Guds ord og der høre røsten til vår hyrde. Da skal ingen, uansett stilling eller
posisjon her i verden, kunne narre eller forføre oss bort fra Gud!
Jesus er vår fyrste og hyrde, han skal lede oss gjennom dette livet og inn til sin herlighet.
Denne artikkelen ble første gang publisert i 2022.
